Tower of London-testen

Nevropsykologen Tim Shallice utformet oppgaven i 1982 for å studere planlegging [1]. Hver oppgave har et laveste mulig antall trekk. Oppgaven registrerer om du når målet med dette antallet, hvor mange ekstra trekk du trenger, og hvor lenge du tenker før første trekk. Den ligner litt på Tower of Hanoi, men reglene og oppgavene er forskjellige.

Antall trekk er ikke det eneste som gjør en oppgave vanskelig. Oppgaver der målet gir rom for ulike rekkefølger på trekkene, eller der du først må flytte en kule ut av veien, tar lengre tid å planlegge, selv når antall trekk er det samme [2][3][4].

• Tre pinner har plass til henholdsvis 3, 2 og 1 kule. Flytt én kule om gangen: Bare den øverste kulen kan flyttes, og du kan aldri flytte en kule til en full pinne.
• Hver oppgave viser målet og det laveste antallet trekk det kan løses på. Gjenskap målet med dette antallet trekk for å løse oppgaven perfekt.
• 16 oppgaver, fra 2 til 6 trekk, med økende vanskelighetsgrad. Hver oppgave avsluttes etter 60 sekunder eller 20 trekk.
• Trykk på en kule og deretter på pinnen du vil flytte den til, eller dra den dit. På tastatur bruker du tastene 1, 2 og 3 til å plukke opp og sette ned kulene.
• Først får du en kort øvingsoppgave (du kan hoppe over den). Kulene får nye farger hver gang du spiller, så et nytt forsøk ser annerledes ut, men er like vanskelig.

Vi laget vårt eget sett med oppgaver. Et datasøk gjennom alle 36 mulige plasseringer av kulene bekreftet at det laveste antallet trekk for hver oppgave er nøyaktig, og fra og med 3 trekk har hver oppgave bare én korteste løsning. Målene kombinerer de tre oppsettstypene forskere varierer: alle kulene på én pinne, to på én og én på en annen, og én kule på hver pinne [2].

• Løst med færrest mulig trekk: Hovedresultatet ditt, altså antallet perfekte løsninger.
• Ekstratrekk: Trekk utover det laveste antallet, på oppgavene du løste.
• Tenketid før første trekk: Hvor lenge du så på oppgaven før du tok på en kule. Forskere kaller dette den innledende planleggingstiden.
• Slik løste du oppgavene: Andelen av tiden du brukte før første trekk på de vanskeligere oppgavene. En større andel betyr at du planla mer av løsningen i hodet først.

I en studie av 179 voksne hadde personer som brukte en større andel av tiden på å planlegge før første trekk, en tendens til å løse flere oppgaver med færrest mulig trekk [5]. I én studie hjalp det å be folk planlegge først [6], men ikke i en annen, der folk planla lenger uten å bli flinkere til å flytte kulene [7]. Se derfor «slik løste du oppgavene» som en beskrivelse av denne runden, ikke som en regel.

Når nok personer har spilt, viser resultatet også hvor du ligger sammenlignet med andre som har spilt dette spillet, angitt som et nivå: under det typiske, typisk eller over det typiske. Dette er et nivå, ikke en nøyaktig rangering, fordi én runde med denne oppgaven bare gir et omtrentlig bilde av hvordan du planlegger (se nedenfor). De andre spillerne er besøkende på dette nettstedet, ikke et representativt utvalg.

Tower of London brukes i forskning på planlegging og i kliniske vurderinger, men denne siden tilbyr et spill, ikke en klinisk test. Det måler ikke intelligens, og én runde gir bare et øyeblikksbilde: Trøtthet og enheten du bruker, påvirker hvordan du gjør det.

I en studie utførte 79 unge voksne en datamaskinversjon av Tower of London to ganger, med to ukers mellomrom. Resultatene deres for antall trekk samsvarte bare svakt de to dagene (en korrelasjon på 0.15), samtidig som de ble raskere til å løse oppgavene [9]. Se derfor ett resultat som en grov pekepinn, og se heller på flere forsøk på ulike dager enn på ett enkelt tall.