Reaksjonstidstest

• Gjennomsnittlig reaksjonstid: gjennomsnittet av de målte trykkene dine, i millisekunder (ms). Lavere er raskere.
• Raskeste trykk: det raskeste enkelttrykket ditt. Ett heldig trykk sier mindre enn gjennomsnittet.
• Langsomme trykk: trykk som er tregere enn 500 ms. Søvnforskere kaller dette oppmerksomhetsglipp, og de blir vanligere etter lite søvn [1].
• For tidlige trykk: trykk før sirkelen ble grønn, eller under 100 ms, noe som er for raskt til å være en reell reaksjon. De tas ikke med i gjennomsnittet.

Diagrammet viser laboratoriegjennomsnitt etter alder. En nettleser måler tregere enn laboratorieutstyr (se nedenfor), så bruk diagrammet til å se mønsteret og sammenlign tallet ditt med resultatene fra tidligere forsøk.

1. Trykk når den blir grønn. Trykk, klikk eller bruk mellomromstasten eller Enter.

Dette er den samme testen som i Helibrain-appen. Siden starter klokken når den ber nettleseren vise den grønne sirkelen, og stopper den når trykket ditt registreres. Tiden din inkluderer derfor forsinkelsen fra skjermen og fra musen, tastaturet eller berøringsskjermen, noe en nettside ikke kan måle.

• Enheten din. I laboratorietester la nettsider til 58 til 133 ms på hver reaksjon, avhengig av enhet og nettleser [3]. Selv med en laboratorieknapp la nettlesere til 8 til 67 ms [7]. På en berøringsskjerm må fingeren også bevege seg bort til glasset, noe som la til omtrent 95 ms i én studie [6].
• Søvn. Etter en natt uten søvn eller flere korte netter blir reaksjonene tregere, og lange oppmerksomhetsglipp blir vanlige [1]. Mål på glipp og hastighet fanger dette godt opp [8].
• Tid på dagen. Oppmerksomheten følger en døgnrytme. For en person som sover fra 11 pm til 7 am, er reaksjonene tregest om natten og tidlig om morgenen, og bedre om ettermiddagen og tidlig på kvelden [9].
• Koffein. En omfattende gjennomgang fant at omtrent 40 til 300 mg koffein bedrer årvåkenhet, oppmerksomhet og reaksjonstid [10].
• Alkohol. I en placebokontrollert studie med 16 unge menn gjorde alkohol som økte promillen til omtrent 0.07% enkel reaksjonstid omtrent 43 ms tregere på det høyeste [11].
• Alder. Forskjellen mellom den yngste og eldste gruppen i figur 1 er omtrent 21 ms. Studien anslo at den ekstra tiden går med til å starte bevegelsen, ikke til å oppfatte signalet [2].
• Øvelse. Enkel reaksjonstid endres knapt med øvelse. Blant 48 voksne som ble testet én gang i uken i tre uker, endret gjennomsnittet seg med mindre enn 3 ms [12]. I 36 studier ble folk litt raskere ved andre forsøk, før resultatene stabiliserte seg [13].
• Actionspill. De som spiller actionspill regelmessig, reagerte omtrent 11% raskere enn de som ikke spiller, med samme treffsikkerhet, hovedsakelig i tester med flere valgmuligheter [14]. De fleste studiene sammenlignet personer som allerede spilte, så spillene er kanskje ikke årsaken.

Testen måler hvor raskt du svarer på ett forventet signal akkurat nå, med denne enheten. Den måler ikke intelligens, kjøreevne eller helsetilstand, og den er ingen diagnose.

Forsinkelsen fra enheten er den største begrensningen: den er større enn hele aldersforskjellen i figur 1, og varierer mellom enheter. Dette har størst betydning når man sammenligner ulike personer [3]. Sammenlign derfor tallet ditt med dine egne tidligere resultater på samme enhet og i samme nettleser.

Ett minutt gir et øyeblikksbilde. Kortere versjoner av PVT oppdager fortsatt søvnmangel, men effektene er mindre enn med 10-minuttersversjonen [15]. Hvis du er bekymret for reaksjonstiden din, for eksempel etter en sykdom eller en ny medisin, bør du snakke med lege.