Afantasitest

Lukk øynene og se for deg et eple. Ser du det, eller vet du bare hvordan det ser ut? En 2-minutters egenvurdering av hvor tydelige indre bilder du har. Gratis, ingen registrering.

Av Helibrain-teametFaglig gjennomgått av Robert(Engelsk), doktorgradskandidat i biofysikkPublisert Sist faglig gjennomgått

Hva er afantasi?

Afantasi betyr at man ikke danner bilder i sitt indre. Personer med afantasi kan tenke på et eple og vite hvordan det ser ut, men de ser det ikke for seg. Begrepet ble innført i 2015 [1]. I en spørreundersøkelse blant rundt 1,000 voksne oppga omtrent 1 av 25 at de hadde svært svake eller ingen visuelle forestillingsbilder [2]. Det er ikke en sykdom.

Kort fortalt

  • Hva denne sjekken måler: hvor tydelige du sier at de forestilte bildene dine er, fra 1 (ikke noe bilde) til 5 (like tydelig som å se), samt én lyd, lukt, smak og berøring.
  • Ikke VVIQ: Forskningsspørreskjemaet som brukes i de fleste studier, heter Vividness of Visual Imagery Questionnaire (VVIQ) [3]. Denne sjekken bruker egne spørsmål, så resultatene kan ikke sammenlignes direkte med VVIQ-skårer.
  • Hvor vanlig: Omtrent 3.9% av voksne rapporterte svært svake eller manglende forestillingsbilder, og omtrent 0.8% rapporterte ingen i det hele tatt på VVIQ [2].
  • Den andre ytterligheten: Omtrent 6% beskriver svært levende forestillingsbilder, noen ganger kalt hyperfantasi; omtrent 90% befinner seg mellom ytterpunktene [8].
  • Ingen diagnose: Afantasi er en måte å oppleve ting på, ikke en sykdom, og et kort spørreskjema kan ikke fastslå om du har det.

Slik fungerer sjekken

  1. Se for deg. Du får 10 vanlige ting du skal se for deg, én om gangen, og deretter 4 ting som gjelder de andre sansene.
  2. Vurder. For hver ting velger du hvor tydelig den var, fra «Ingenting» til «Like tydelig som i virkeligheten». Lukk øynene hvis det hjelper.
  3. Se resultatet ditt. Skåren for indre bilder er gjennomsnittet av bildespørsmålene, fra 1 til 5. De andre sansene vises hver for seg.

Det finnes ingen riktige svar, og du får ikke tidsbegrensning.

Slik kan du forstå resultatet

  • Ingen bilder i det hele tatt: Du valgte «Ingenting» for alle bildespørsmålene. Slik beskriver personer med afantasi vanligvis seg selv [1].
  • Svake bilder (gjennomsnitt på 2 eller lavere): De fleste bildene var uklare eller manglet. I VVIQ-studier grupperes slike svar ofte sammen med afantasi [2].
  • Et sted i midten: Bildene var middels til tydelig klare. Omtrent 9 av 10 svarer slik på VVIQ [8].
  • Svært levende bilder (gjennomsnitt på 4,7 eller høyere): Nesten alt var like tydelig som om du så det. Studier kaller dette hyperfantasi [4] [8].

Disse intervallene følger måten forskere grupperer VVIQ-svar på, men spørsmålene våre er annerledes. Se derfor på intervallet som en beskrivelse av svarene dine, ikke som en måling.

Dette har forskningen funnet

  • Fenomenet ble lagt merke til for lenge siden. I 1880 ba Francis Galton folk om å se for seg frokostbordet sitt, og noen sa at de ikke så noen ting [5].
  • Begrepet er nytt. I 2015 beskrev et forskerteam i Exeter 21 personer med få eller ingen visuelle forestillingsbilder og kalte det afantasi [1]. Siden da har omtrent 2,000 personer som kjente seg igjen, svart på teamets spørreskjemaer [4].
  • Det kan måles uten ord. I et eksperiment med kikkertkonkurranse påvirker det folk ser etterpå, for de fleste, om de først forestiller seg et bilde. Dette skjer ikke hos personer med afantasi [6].
  • Andre sanser er ofte også berørt. Omtrent halvparten av personene med afantasi i én stor studie sa at de manglet forestillingsbilder for alle sansene; de andre kunne se for seg enkelte lyder, lukter, smaker eller berøringer [4] [7].
  • Hukommelsen fungerer annerledes. Personer med afantasi rapporterer oftere svakere minner fra egen fortid og av ansikter, og de fleste drømmer fortsatt i bilder [4] [7].

Hva denne sjekken kan og ikke kan fortelle deg

Dette er en kort egenrapportering: Den viser hvordan du beskriver din egen forestillingsevne i dag, med dine egne ord. Folk legger ulike ting i «tydelig», så to personer med samme indre opplevelse kan få ulik skår. Sjekken stiller ingen diagnose, og verken en lav eller høy skår er et problem. Hvis du er nysgjerrig, arrangerer forskningsgrupper iblant studier av forestillingsevne som du kan delta i.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan vet jeg om jeg har afantasi?

Prøv å se for deg noe kjent, for eksempel ansiktet til en venn eller inngangsdøren din. Hvis du vet hvordan det ser ut, men ikke ser noe i det hele tatt, kan du ha afantasi. Forskere undersøker vanligvis dette med spørreskjemaet VVIQ [3], og noen bruker også eksperimenter som ikke er avhengige av ord [6]. Denne sjekken gir en rask første pekepinn, ikke en diagnose.

Hvor vanlig er afantasi?

I en spørreundersøkelse blant rundt 1,000 voksne rapporterte omtrent 3.9% svært svake eller ingen visuelle forestillingsbilder, og omtrent 0.8% rapporterte ingen i det hele tatt [2]. Andre studier finner lignende små andeler, avhengig av hvor grensen settes.

Er afantasi en lidelse?

Nei. Afantasi er en forskjell i hvordan folk opplever forestillingsevne, ikke en sykdom. De fleste som har hatt afantasi hele livet, lever vanlige liv, og mange oppdager først som voksne at andre faktisk ser bilder for seg [1] [4]. I sjeldne tilfeller forsvinner evnen til å danne forestillingsbilder etter en hjerneskade eller sykdom. Snakk med lege hvis evnen din har endret seg plutselig.

Kan man ha afantasi for andre sanser?

Ja. Omtrent halvparten av personene med afantasi i én stor studie sa at de heller ikke kunne se for seg lyder, lukter, smaker eller berøringer, mens de andre kunne det [4]. Derfor spør denne sjekken også om de andre sansene.

Er dette VVIQ?

Nei. VVIQ er spørreskjemaet som brukes i det meste av forskningen [3]. Denne sjekken er vårt eget, kortere sett med spørsmål, laget for denne siden, og har derfor sin egen skala.

Er afantasitesten gratis?

Ja. Sjekken og hele resultatet er gratis: ingen registrering, ingen e-post og ingen betaling.

Relaterte tester

Se alle 43 gratis hjernetester

Vil du jobbe med dette hver dag? Helibrain-appen (foreløpig på engelsk) har en gratisversjon og betalingsversjoner.

Vanlige spørsmål

Kilder

  1. Zeman A, Dewar M, Della Sala S (2015). Lives without imagery: congenital aphantasia. Cortex 73:378–380. doi.org/10.1016/j.cortex.2015.05.019
  2. Dance CJ, Ipser A, Simner J (2022). The prevalence of aphantasia (imagery weakness) in the general population. Consciousness and Cognition 97:103243. doi.org/10.1016/j.concog.2021.103243
  3. Marks DF (1973). Visual imagery differences in the recall of pictures. British Journal of Psychology 64(1):17–24. doi.org/10.1111/j.2044-8295.1973.tb01322.x
  4. Zeman A, Milton F, Della Sala S, et al. (2020). Phantasia: the psychological significance of lifelong visual imagery vividness extremes. Cortex 130:426–440. doi.org/10.1016/j.cortex.2020.04.003
  5. Galton F (1880). Statistics of mental imagery. Mind 5(19):301–318. doi.org/10.1093/mind/os-V.19.301
  6. Keogh R, Pearson J (2018). The blind mind: no sensory visual imagery in aphantasia. Cortex 105:53–60. doi.org/10.1016/j.cortex.2017.10.012
  7. Dawes AJ, Keogh R, Andrillon T, Pearson J (2020). A cognitive profile of multi-sensory imagery, memory and dreaming in aphantasia. Scientific Reports 10:10022. doi.org/10.1038/s41598-020-65705-7
  8. Wright DJ, Scott MW, Kraeutner SN, et al. (2024). An international estimate of the prevalence of differing visual imagery abilities. Frontiers in Psychology 15:1454107. doi.org/10.3389/fpsyg.2024.1454107

Slik laget vi denne siden: Helibrain-teamet skrev den med utgangspunkt i studiene ovenfor, og Robert(Engelsk) (doktorgradskandidat i biofysikk) faglig gjennomgikk den 4. november 2026. Vi oppdaterer den når kildene endres.