Viktig forskning og tall
| Trekk i metaanalysen av stabilitet | Samlet estimat for gjentatt testing |
|---|---|
| Ekstroversjon | 0.851 |
| Medmenneskelighet | 0.778 |
| Planmessighet | 0.817 |
| Nevrotisisme | 0.816 |
| Åpenhet for erfaringer | 0.810 |
Estimatene er hentet fra tabell 2 og gjelder intervaller på opptil to måneder mellom testene, på tvers av ulike instrumenter. Utvalget besto totalt av 14,923 personer. De oppsummerer stabilitet i rangering mellom personer, ikke hvor mange skalapoeng en enkeltperson bør endre, eller en grense som skiller reell endring fra feil i Helibrain-testen. Gnambs, 2014
Hva er et trekk, og hva er en tilstand?
Et trekk beskriver en tilbakevendende tendens; en tilstand gjelder atferd eller opplevelser i en bestemt situasjon. Fleesons studier med gjentatte målinger i hverdagen fant betydelig variasjon hos samme person mellom ulike situasjoner, samtidig som det var stabile forskjeller i gjennomsnittsmønstrene til folk. At du er uvanlig sosial én dag, betyr ikke at ekstroversjonen din må ha økt like mye og varig. Fleeson, 2001
Eksemplene du kommer på når du svarer på et spørreskjema, kan derfor ha betydning. Gjennomgangen av stabilitet omtaler forbigående påvirkninger som humør og følelser her og nå, og skiller denne feilkilden fra intern konsistens. En liten forskjell når du tar testen på nytt, forteller ikke hvilken påvirkning som lå bak. Gnambs, 2014
Er alle endringer bare støy?
Nei. Longitudinell forskning undersøker reell stabilitet og endring over lengre tid, og både tidsintervallet og alderen påvirker mønsteret. Gjennomgangen til Roberts og DelVecchio handler om slike utviklingssammenligninger. Den bør ikke brukes til å avfeie enhver personlig endring eller til å behandle to korte spørreundersøkelser som en studie over flere tiår. Roberts et al., 2000
Hva påvirker det?
Når spørreskjemaet endres, endres målingen
TIPI, BFI-10, BFI-2 og IPIP-markører bruker ulike spørsmål og poengsystemer. De brede navnene på personlighetstrekkene overlapper, men tallresultatene trenger ikke å kunne sammenlignes direkte. En forskjell mellom poengsummer fra ulike nettsteder kan derfor skyldes at målingen er ulik, ikke at personligheten plutselig har endret seg. Gosling et al., 2003 Rammstedt et al., 2007 Soto et al., 2017 International Personality Item Pool, 2026
Kortere instrumenter gir også avkall på noe presisjon og dekning. Artikkelen om kortversjonen av BFI-2 beskriver når versjonene med 30 og 15 spørsmål passer, og advarer mot detaljerte tolkninger av fasetter ut fra den korteste versjonen. Små forskjeller bør tolkes særlig varsomt når få opplysninger ligger til grunn for hver poengsum. Soto et al., 2017
Hva betyr en poengsum fra 0–100?
I den beslektede oppgaven basert på IPIP omregnes svarene dine slik at de ligger mellom laveste og høyeste mulige verdi. Dette er ikke en persentil i befolkningen eller en prosentandel av en personlighet du har. Den samme plasseringen på råskalaen kan tilsvare en annen plassering i befolkningen med et annet spørreskjema eller en annen normgruppe. International Personality Item Pool, 2026 International Test Commission, 2001
Hvordan kan du gjøre sammenligninger mer forståelige?
Bruk det samme spørreskjemaet, språket, instruksjonene og poengsystemet, og svar ut fra mønstrene som går igjen, i stedet for å prøve å gjenskape forrige resultat. Ha testsituasjonen i tankene. Dette er råd for tolkning, ikke en validert metode for å få en personlighetsskår til å holde seg uendret. International Test Commission, 2001 Gnambs, 2014
Hvis en endring virker viktig, bør du vurdere om den vedvarer over tid og i ulike situasjoner, i stedet for å tilskrive den en årsak ut fra én ny test. Forskningen det vises til, angir ikke et universelt antall poeng som regnes som en reell endring i denne nettversjonen. En tolkning som får store konsekvenser, krever dokumentasjon av måleegenskapene til det konkrete instrumentet. Gnambs, 2014 International Test Commission, 2001
Den realistiske konklusjonen er at personlighetsmålinger kan inneholde både stabile signaler og variasjon. Du bør ikke på forhånd anta verken at resultatet blir helt likt hver gang, eller at det stadig svinger. Fleeson, 2001 Roberts et al., 2000
Prøv den tilhørende gratis testen
Big Five-personlighetstest
Prøv Big Five-testen som en strukturert beskrivelse av deg selv. Hvis du tar den på nytt, kan du sammenligne resultatene fra det samme instrumentet med 50 spørsmål og ha testsituasjonen i tankene. En endret poengsum er ikke et klinisk funn eller et bevis på at personligheten din har endret seg grunnleggende.
Vanlige spørsmål
Bør jeg forvente nøyaktig samme resultat?
Nei. Stabiliteten på kort sikt er betydelig, men ikke fullstendig, og varierer mellom instrumenter og personlighetstrekk. Gnambs, 2014
Kan jeg sammenligne poengsummer fra to nettsteder?
Bare hvis instrumentene, poengberegningen og referansesystemene gjør sammenligningen forsvarlig. At trekkene har lignende navn, er ikke nok. International Test Commission, 2001
Forklarer ett humørskifte et nytt resultat?
Det kan bidra, men én forskjell i poengsum viser ikke årsaken. Forbigående påvirkninger må skilles fra mønstre over lengre tid. Gnambs, 2014 Fleeson, 2001
Kilder
- Gosling et al. (2003). Et svært kort mål på Big Five-personlighetsområdene.
- Rammstedt et al. (2007). Måling av personlighet på ett minutt eller mindre: En kortversjon med 10 spørsmål av Big Five Inventory på engelsk og tysk.
- Soto et al. (2017). Den neste Big Five Inventory (BFI-2): Utvikling og vurdering av en hierarkisk modell med 15 fasetter for å øke bredde, presisjon og prediksjonskraft.
- Soto et al. (2017). Korte og ekstra korte versjoner av Big Five Inventory–2: BFI-2-S og BFI-2-XS.
- Gnambs (2014). En metaanalyse av stabilitetskoeffisienter (test–retest-reliabilitet) for målinger av Big Five.
- Fleeson (2001). Mot en integrert forståelse av personlighetens struktur og prosesser: Trekk som tetthetsfordelinger av tilstander.
- Roberts et al. (2000). Stabilitet i rangeringen av personlighetstrekk fra barndom til alderdom: En kvantitativ gjennomgang av longitudinelle studier.
- International Test Commission (2001). Internasjonale retningslinjer for bruk av tester.
- International Personality Item Pool (2026). IPIP-markører for Big Five-faktorene med 50 spørsmål: poengnøkler og reliabilitet.