Viktig forskning og tall
| Tidsbegrep | Betydning | Begrensning |
|---|---|---|
| Første mål | Elementet som skal velges ut eller rapporteres | Oppgaveinstruksjonene bestemmer hvilken rolle det har |
| Andre mål omtrent 200–500 ms senere | Ofte vanskeligere å rapportere | Omtrentlig tidsrom i eksperimenter |
| Mål umiddelbart etterpå | Kan være relativt spart i enkelte forsøksoppsett | Tidsforløpet er ikke en enkel, fast utkobling |
Raymond og kollegene hans' opprinnelige eksperiment og senere oversiktsartikler undersøker rask seriell visuell presentasjon: elementer vises raskt etter hverandre, med mål blant distraksjonselementer. Det omtrentlige tidsrommet avhenger av sekvensen og hva deltakerne skal gjøre. Det er ikke en normert varighet som måles av alle oppmerksomhetsspill. Raymond et al., 1992 Dux et al., 2009
Blir det andre elementet ikke sett i det hele tatt?
Det atferdsmessige utfallet er at det andre målet rapporteres sjeldnere under bestemte forhold. Teoriene er ulike når det gjelder seleksjon, bevisst tilgang, koding i arbeidsminnet og beslektede flaskehalser. Oversiktsartiklene gjennomgår denne evidensen uten å likestille hver manglende rapport med én bestemt, tidlig svikt i sansebehandlingen. Dux et al., 2009 Martens et al., 2009
Derfor er det viktig hvor nøyaktig deltakerne rapporterer, når målet vises, og om de må identifisere det første målet. Endrede instruksjoner eller stimuli kan påvirke den observerte effekten. Man må kjenne oppgaveoppsettet før et tidsrom i millisekunder kan tolkes. Raymond et al., 1992 Martens et al., 2009
Hvilken rolle spiller arbeidsminnet i forklaringen?
Å velge ut og holde fast ved det første målet kan konkurrere med behandlingen av et element som følger etter. Teorier om arbeidsminne skiller mellom lagring og kontrollprosesser, mens Cowans oversiktsartikkel drøfter kapasitet under bestemte betingelser. Disse rammene bidrar til å formulere forklaringer; de gjør ikke blinket til et direkte mål på en persons samlede minnekapasitet. Baddeley, 2012 Cowan, 2001
Hva påvirker det?
Er dette det samme som kort oppmerksomhetsspenn?
Nei. En vanskelighet som varer under ett sekund med å rapportere mål som kommer tett etter hverandre, er noe annet enn å opprettholde prestasjonen over flere minutter. Forskning på vedvarende oppmerksomhet undersøker svingninger og feil over tid, mens eksperimenter om oppmerksomhetsblink manipulerer tidsintervallet mellom hendelser. At begge kalles oppmerksomhet, betyr ikke at måleenhetene kan brukes om hverandre. Esterman et al., 2013 Dux et al., 2009
Metaanalysen om søvnmangel skiller på samme måte mellom flere kognitive områder og utfall. En glipp i en oppgave som måler vedvarende oppmerksomhet, kan ikke automatisk forklares med tidsrommet på 200–500 ms, og det at man overser ett raskt mål, viser ikke at man har søvnmangel eller en bestemt tilstand. Lim et al., 2010
Gir alder og kjønn personlige normverdier?
Oversiktsartiklene som er sitert, beskriver eksperimentelle effekter og variasjon mellom forsøksoppsett. De gir ikke et universelt persentildiagram for alder og kjønn for en nettbasert test. Å fastsette en oppmerksomhetsalder ut fra noen få oversette mål ville kreve validering som disse kildene ikke gir. Martens et al., 2009 Dux et al., 2009
Pålitelighet er også et eget spørsmål. Funnene om det såkalte pålitelighetsparadokset viser at en robust gjennomsnittlig kognitiv effekt ikke nødvendigvis gir et stabilt mål på individuelle forskjeller. En kort demonstrasjon er ikke automatisk en diagnostisk vurdering eller en måling av en egenskap. Hedge et al., 2017
Hva kan du realistisk bruke funnet til?
Bruk det til å forstå hvorfor informasjon som kommer tett etter hverandre, kan bli oversett selv når noen prøver å følge med. Evidensen fastslår ingen universell regel for mellomrom i dagliglivet, garantert treningsplan eller påstand om at det å øve på et oppmerksomhetsspill gjør folk generelt smartere. Slike påstander ville kreve spesifikk evidens for overføring. Dux et al., 2009 Martens et al., 2009
Når du sammenligner oppgaver uformelt, bør du holde sekvensens hastighet, målene og rapporteringskravene faste og undersøke nøyaktigheten i stedet for å finne på én samlet skår for restitusjon. En annen type oppmerksomhetsspill bør beskrives som en annen oppgave. Raymond et al., 1992 Hedge et al., 2017
Prøv den tilhørende gratis testen
Test av oppmerksomhetsspenn
Prøv testen av oppmerksomhetsspenn for å utforske vedvarende responser og feil. Den er ikke et eksperiment med raske serielle mål for oppmerksomhetsblink, så skåren kan ikke anslå ditt personlige tidsrom på 200–500 ms. Forskningen forklarer et beslektet aspekt ved oppmerksomhet med en annen målemetode.
Vanlige spørsmål
Skyldes dette at jeg blunker med øynene?
Begrepet viser til en prestasjonseffekt når man rapporterer raske visuelle mål, ikke til et nødvendig fysisk blunk. Dux et al., 2009
Betyr det at alle har et oppmerksomhetsspenn på 500 ms?
Nei. Det omtrentlige tidsrommet gjelder når to mål vises i et bestemt eksperiment, ikke hvor lenge en person kan konsentrere seg. Martens et al., 2009
Kan et vanlig oppmerksomhetsspill måle dette?
Bare en egnet oppgave med relevant timing av målene og relevante rapporteringskrav kan undersøke denne effekten. En skår for vedvarende oppmerksomhet er et annet mål. Raymond et al., 1992 Esterman et al., 2013
Kilder
- Dux et al. (2009). Oppmerksomhetsblinket: en oversikt over data og teori.
- Martens et al. (2009). Oppmerksomhetsblinket: fortid, nåtid og framtid for en blindflekk i perseptuell bevissthet.
- Raymond et al. (1992). Midlertidig undertrykking av visuell bearbeiding i en RSVP-oppgave: et oppmerksomhetsblink?.
- Baddeley (2012). Arbeidsminne: teorier, modeller og kontroverser.
- Cowan (2001). Det magiske tallet 4 i korttidsminnet: en ny vurdering av kapasiteten for mental lagring.
- Esterman et al. (2013). I sonen eller borte i tankene? Sporing av atferdsmessige og nevrale svingninger under vedvarende oppmerksomhet.
- Lim et al. (2010). En metaanalyse av kortvarig søvnmangels innvirkning på kognitive variabler.
- Hedge et al. (2017). Pålitelighetsparadokset: hvorfor robuste kognitive oppgaver ikke gir pålitelige individuelle forskjeller.