Viktig forskning og tall
| Spørsmål | Relevant måling | Hva den ikke fastslår |
|---|---|---|
| Kan jeg oppfatte en svak lyd? | Hørselsfølsomhet under kalibrerte forhold | Fin musikalsk tonehøydediskriminering alene |
| Kan jeg skille mellom to tonehøyder? | Oppgave i frekvens- eller melodidiskriminering | Et kalibrert audiogram |
| Kan jeg gjengi en takt? | Perseptuell og motorisk timing | Et fullstendig mål på hørsel eller tonehøyde |
Den opprinnelige kasusrapporten om medfødt amusi beskrev svekket finmasket tonehøydediskriminering til tross for normal audiometri. Dette er direkte evidens for at de to begrepene kan være uavhengige av hverandre. Det dreier seg om ett tilfelle, og beviser ikke at alle som har musikalske vansker, har normal hørsel eller samme årsak. Peretz et al., 2002
Den større gruppestudien og prevalensstudien bruker bredere vurderingskriterier. De klassifiserer ikke hørselstap ut fra en musikalsk poengsum. På samme måte bør et musikkspill ikke gi noen falsk trygghet om at hørselsfølsomheten er normal bare fordi det gikk bra i spillet. Ayotte et al., 2002 Peretz et al., 2017
Hva viser eksempelet med en halvtone?
Beregningen er 440 multiplisert med 2 opphøyd i en tolvdel; den proporsjonale økningen er omtrent 5.95 %. Dette illustrerer et musikalsk intervall. Det er ikke en publisert gjennomsnittlig diskrimineringsterskel, og sier ingenting om lydnivået en person må ha for å oppfatte noen av tonene. Testbatterier for musikk skiller mellom flere typer tonehøyde- og melodioppgaver. Peretz et al., 2003
Måler det all musikalsk evne å identifisere en høyere tone?
Nei. Melodisk struktur, hukommelse, rytmeoppfatning og motorisk timing bidrar til ulike oppgaver. Montreal-protokollen forklarer hvorfor klassifisering krever en bredere kartlegging enn ett enkelt resultat. Vuvan et al., 2017
Hva påvirker det?
Hold tonehøyde, rytme og sang atskilt
En person kan ha vansker med å synkronisere bevegelser med en takt uten å ha samme profil for tonehøydebearbeiding. Kasusstudien av taktdøvhet og rytmegjennomgangen illustrerer dette skillet. Å synge en tone innebærer også en motorisk oppgave; det er ikke det samme som å vurdere hvilken av to toner som er høyest. Phillips-Silver et al., 2011 Repp et al., 2013
Hvorfor et nettspill har begrensninger
Instruksjoner, lydgjengivelse, oppmerksomhet og den nøyaktige sammenligningen av stimuli påvirker hva poengsummen uttrykker. Forskningsprotokollen krever flere kontroller enn én deltest på nett. Spillet gir ikke kalibrerte høreterskler, selv om lydene beskrives med nøyaktige frekvenser. Vuvan et al., 2017 Peretz et al., 2003
Det kreves også dokumentasjon for at individuelle poengsummer er pålitelige. En kort oppgave kan være nyttig for å demonstrere en prosess, men mindre egnet til stabil klassifisering av enkeltpersoner. Funnene om pålitelighetsparadokset er en generell advarsel mot å trekke en slik slutning, ikke en påstand om at alle musikktester er upålitelige. Hedge et al., 2017
Hva kan du realistisk bruke skillet til?
Beskriv vanskene konkret: å høre en svak lyd, skille en endring i tonehøyde, huske en melodi eller klappe en rytme er ulike observasjoner. Et spillresultat kan hjelpe deg med å formulere et spørsmål, men kan ikke fastslå den kliniske årsaken. Hvis du er bekymret for hørselsfølsomheten, er ikke poengsummen fra et tonehøydespill målingen som kan gi svar. Peretz et al., 2002 Vuvan et al., 2017
Den siterte evidensen gir ikke grunnlag for en individuell diagnose ut fra et halvtoneeksempel, et prevalenstall eller en lav poengsum på nett. Verdien ligger i å holde ulike auditive og musikalske evner atskilt både begrepsmessig og målemessig. Peretz et al., 2017 Peretz et al., 2003
Prøv den tilhørende gratis testen
Test av tonesans
Prøv testen av tonesans for oppgaver med tonehøyde og rytme, med et behagelig lydnivå og ved å følge instruksjonene. Resultatet erstatter ikke en kalibrert hørselsundersøkelse og bør ikke brukes til å fastslå eller utelukke hørselstap.
Vanlige spørsmål
Kan man ha normal hørsel og medfødt amusi?
Ja. Den opprinnelige kasusstudien viser at svekket musikalsk tonehøydediskriminering kan forekomme med normal audiometri. Det betyr ikke at alle musikalske vansker har denne profilen. Peretz et al., 2002
Er én halvtone en diagnostisk grenseverdi?
Nei. Det numeriske eksempelet beskriver et stemmeintervall, ikke en validert klassifiseringsterskel. Peretz et al., 2003
Beviser en god poengsum på en musikktest at hørselen er normal?
Nei. Prestasjoner på musikalske oppgaver gir ikke kalibrerte terskler for hørselsfølsomhet. Vuvan et al., 2017
Kilder
- Peretz et al. (2017). Prevalens av medfødt amusi.
- Vuvan et al. (2017). Montreal-protokollen for identifisering av amusi.
- Peretz et al. (2002). Medfødt amusi.
- Peretz et al. (2003). Ulike former for musikalske forstyrrelser.
- Ayotte et al. (2002). Medfødt amusi.
- Phillips-Silver et al. (2011). Født til å danse, men taktdøv: En ny form for medfødt amusi.
- Repp et al. (2013). Sensorimotorisk synkronisering: En gjennomgang av nyere forskning (2006–2012).
- Hedge et al. (2017). Pålitelighetsparadokset: Hvorfor robuste kognitive oppgaver ikke gir pålitelige individuelle forskjeller.