Viktig forskning og tall
| Resultat | Hva måles | Hvorfor det er annerledes |
|---|---|---|
| Tid til man vender tilbake til en oppgave | Omfatter arbeid og valg i mellomtiden | Er ikke sammenhengende tid der man ikke klarer å konsentrere seg |
| Oppstartsforsinkelse | Tid det tar å begynne igjen etter at avbruddet er over | Avhenger av oppgaven og hukommelsen for målene |
| Oppmerksomhetsrester | Tanker som henger igjen fra en tidligere oppgave | Kan påvirke prestasjonen uten en fast tidsgrense |
Feltstudien undersøker hvordan arbeidet organiseres, ikke en universell fysiologisk tilbakestilling. Man kan arbeide med andre oppgaver før man vender tilbake til den avbrutte. Hvis tiden som har gått, tolkes som sammenhengende manglende evne til å konsentrere seg, endrer det hva som ble målt. Mark et al., 2005
Hva viser laboratorieforskning på å gjenoppta oppgaver?
Trafton og kollegene sammenlignet et umiddelbart avbrudd med en situasjon der deltakerne fikk et varsel åtte sekunder før avbruddet begynte. Deltakerne som fikk varsel, forberedte seg mer og kom raskere i gang igjen. Dette tyder på at forberedelse på forhånd og hukommelse for det opprinnelige målet har betydning, ikke at det finnes én uforanderlig restitusjonstid. Trafton et al., 2003
Modellen til Altmann og Trafton beskriver hvordan aktivering og gjenfinning av mål kan påvirke det å komme i gang igjen. Leroys eksperimenter undersøker oppmerksomhetsrester når folk skifter fra uferdig arbeid. Disse forklaringene handler om beslektede, men ulike prosesser, så målene bør ikke slås sammen til ett universelt anslag i minutter. Altmann et al., 2002 Leroy, 2009
Kan folk kompensere for avbrudd?
I eksperimentet til Mark og kollegene fullførte deltakerne som ble avbrutt, oppgavene raskere uten forskjell i kvalitet, men rapporterte mer stress, frustrasjon, tidspress og anstrengelse. Raskere fullføring viste derfor ikke at avbrudd var ufarlige. Dette er enda et eksempel på hvorfor ett enkelt mål på produktivitet ikke gir hele bildet. Mark et al., 2008
Hva påvirker det?
Er alle pauser det samme som avbrudd?
Nei. En planlagt hvilepause og et uventet krav om å gjøre en annen oppgave kan ha ulike formål og krav. Metaanalysen av mikropauser finner små fordeler for energi og tretthet, mens den gjennomsnittlige effekten på prestasjon er usikker. Den viser ikke at hvert avbrudd virker restituerende, eller at alle pauser gir samme kostnad ved å skifte oppgave. Albulescu et al., 2022
Evnen til å holde oppmerksomheten oppe varierer også over tid. Forskning på slike svingninger beskriver ikke en person som enten fullt konsentrert eller generelt utilgjengelig i én fast periode. Den konkrete oppgaven og hva slags prestasjon man måler, har fortsatt betydning. Esterman et al., 2013
Hva kan du realistisk sett endre?
Når situasjonen tillater det, er det i tråd med forskningen på å gjenoppta oppgaver å ha et tydelig holdepunkt for neste steg. Den konkrete eksperimentelle støtten gjelder forberedelse i forbindelse med et avbrudd; den garanterer ikke at et notat fjerner alle kostnader ved å skifte oppgave i virkeligheten. Denne slutningen bør derfor ikke trekkes for langt. Trafton et al., 2003 Altmann et al., 2002
Hvis du vil følge med på egne erfaringer, bør du skille mellom tiden borte fra en oppgave og tiden det tar å begynne igjen. Noter hva slags avbrudd det var, om den opprinnelige oppgaven var uferdig, og hvilket resultat du er opptatt av. Ellers kan et langt opphold forveksles med lang kognitiv restitusjon, selv om du rakk å gjøre annet arbeid i mellomtiden. Mark et al., 2005 Leroy, 2009
Hva kan et oppgaveskiftingsspill fortelle deg?
En kontrollert oppgave med skifting kan illustrere kostnaden ved å bytte regler. Den kan ikke gjøre om en kortvarig forskjell i en laboratorielignende oppgave til minutter med tapt produktivitet på jobben. Forskning på målenes pålitelighet advarer også mot å tolke en kort differanseskår som en fast egenskap ved en person. Hedge et al., 2017
Forskningen tilsier at man bør ta hensyn til omstendighetene rundt avbrudd. Den gir ikke grunnlag for å regne med et automatisk tap på 23 minutter etter hver varsling, samtale eller planlagte pause, uansett hva personen faktisk gjør etterpå. Mark et al., 2005 Trafton et al., 2003
Prøv den tilhørende gratis testen
Test av oppgaveskifting
Prøv testen av oppgaveskifting for å oppleve hvordan det er å veksle mellom regler. Den måler prestasjonen din i selve oppgaven, ikke hvor mange minutter du mister etter et avbrudd på jobben. Husk dette skillet når du sammenligner spillet med arbeidsdagen din.
Vanlige spørsmål
Er tallet 23 minutter en universell sannhet?
Nei. Å vende tilbake til en oppgave, begynne på den igjen og gjenvinne et bestemt prestasjonsnivå er ulike resultater. Mark et al., 2005 Trafton et al., 2003
Kan det hjelpe å forberede seg før et avbrudd?
En kontrollert studie fant at deltakerne kom raskere i gang igjen etter et varsel åtte sekunder i forveien som ga dem tid til å forberede seg. Det er ingen garanti for hvor stor en eventuell fordel blir i virkeligheten. Trafton et al., 2003
Er planlagte pauser dårlige for konsentrasjonen?
Forskningen på mikropauser finner små fordeler for tretthet og energi, mens den samlede effekten på prestasjon er mer usikker. Planlagte pauser bør ikke sidestilles med alle typer avbrudd. Albulescu et al., 2022
Kilder
- Mark et al. (2005). No task left behind?.
- Trafton et al. (2003). Preparing to resume an interrupted task: effects of prospective goal encoding and retrospective rehearsal.
- Altmann et al. (2002). Memory for goals: an activation‐based model.
- Leroy (2009). Why is it so hard to do my work? The challenge of attention residue when switching between work tasks.
- Mark et al. (2008). The cost of interrupted work: more speed and stress.
- Albulescu et al. (2022). "Give me a break!" A systematic review and meta-analysis on the efficacy of micro-breaks for increasing well-being and performance.
- Esterman et al. (2013). In the Zone or Zoning Out? Tracking Behavioral and Neural Fluctuations During Sustained Attention.
- Hedge et al. (2017). The reliability paradox: Why robust cognitive tasks do not produce reliable individual differences.