Viktig forskning og tall
| Tall | Hva det gjelder | Viktig begrensning |
|---|---|---|
| 1.5% | Tonehøydebasert medfødt amusi etter studiens kriterier | Avhenger av regler for screening og klassifisering |
| Omtrent 20,000 deltakere | Omfanget av studiens første nettbaserte utvalg | Ikke alle deltakerne inngikk i alle de endelige analysene |
| Eldre anslag på 4% | Tidligere anslag basert på én test, omtalt av forfatterne | Er ikke en universell, nåværende diagnostisk andel |
Studien av forekomsten bruker flere objektive oppgaver og et spørreskjema. Hovedpoenget er at en lav skår på én musikalsk oppgave ikke automatisk bør klassifiseres som medfødt amusi. Utvalgsstørrelsen er omtrentlig fordi rekruttering, eksklusjoner og gruppene som inngår i de ulike analysene, varierer. Peretz et al., 2017
Hva betyr medfødt amusi her?
Forskningen gjelder livslange vansker med sider ved musikalsk bearbeiding som ikke enkelt kan forklares med nedsatt hørsel eller en generell kognitiv svikt. Den opprinnelige kasuistikken og gruppestudien beskriver grundige vurderinger, i stedet for å likestille det å mislike musikk eller synge unøyaktig med tilstanden. Peretz et al., 2002 Ayotte et al., 2002
Montreal-batteriet vurderer flere musikalske komponenter. Utviklerne og den senere Montreal-protokollen understreker at testene inngår i en screening- og vurderingsprosess, og ikke utgjør en selvstendig nettdiagnose. En kommersiell tonehøydetest tilsvarer ikke automatisk denne protokollen. Peretz et al., 2003 Vuvan et al., 2017
Hvorfor selvdiagnostisering kan være misvisende
Folk bruker «tonedøv» uformelt om mange ulike opplevelser. Selvtillit, evnen til å synge og evnen til å skille tonehøyder er ikke det samme målet. Et forekomstanslag som bygger på en bestemt forskningsdefinisjon, kan ikke brukes på alle som sier at de ikke kan synge. De samlede kriteriene i forekomststudien er viktige nettopp fordi den uformelle betegnelsen favner bredt. Peretz et al., 2017 Vuvan et al., 2017
Hva påvirker det?
Er vansker med tonehøyde og rytme det samme?
Ikke nødvendigvis. Phillips-Silver og kolleger beskriver et tilfelle av taktdøvhet, som viser at vansker med å følge takten ikke er det samme som svekket bearbeiding av melodisk tonehøyde. Oversiktsartikkelen om synkronisering behandler også rytmeoppfatning og bevegelseskoordinasjon som atferd med flere komponenter. Svakhet på én deloppgave viser ikke at man mangler evne på alle musikalske områder. Phillips-Silver et al., 2011 Repp et al., 2013
Gir alder og kjønn en personlig sannsynlighet?
Studien av forekomsten rapporterer en noe høyere andel kvinner etter sine kriterier, men dette gir ingen diagnostisk regel for enkeltpersoner. Rekrutterings- og klassifiseringsmetoden er fortsatt avgjørende for anslaget. Det trengs mer dokumentasjon for å bruke én prosentandel på en annen aldersgruppe eller et tilfeldig nettpublikum. Peretz et al., 2017
Hva kan du realistisk lære av en test?
Du kan se hvordan du presterer med lydene, svarreglene og enheten du bruker. Gjentatte vansker kan være verdt å forstå i en større sammenheng, men et kort testresultat kan ikke skille mellom alle mulige feilkilder eller fastslå en livslang tilstand. Montreal-protokollen behandler uttrykkelig selv etablerte musikkbatterier som ledd i en screeningsprosess. Vuvan et al., 2017
Pålitelighet er et eget spørsmål, uavhengig av om en eksperimentell oppgave er reell. Den bredere psykometriske forskningen viser hvorfor en effekt på gruppenivå ikke garanterer en stabil rangering av enkeltpersoner ut fra en kort testskår. Dette prinsippet tilsier varsomhet uten å avvise den enkeltes opplevelse av musikalske vansker. Hedge et al., 2017
Ingen av de siterte studiene viser at dette spillet kurerer medfødt amusi, eller at et kort øvingsprogram fjerner tilstanden. Den nyttige konklusjonen er et nøye avgrenset forekomstanslag og en forståelse av hva ulike musikalske oppgaver måler. Peretz et al., 2017 Vuvan et al., 2017
Prøv den tilhørende gratis testen
Test av tonesans
Prøv testen av tonesans for å utforske evnen til å skille tonehøyder og gjengi rytmer. Vurder deloppgavene hver for seg. Dette er ikke Montreal-protokollen for diagnostisering, og en lav skår fastslår verken medfødt amusi eller nedsatt hørsel.
Vanlige spørsmål
Betyr det at jeg er tonedøv hvis jeg synger dårlig?
Forskningsdefinisjonen innebærer ikke at dette er det samme. Evnen til å synge og musikalsk persepsjon krever ulike vurderinger. Vuvan et al., 2017
Er det riktige tallet 1.5% eller 4%?
Tallene bygger på ulike metoder og dokumentasjon. Den store studien rapporterer 1.5% etter sine samlede kriterier og omtaler det eldre anslaget på 4%. Peretz et al., 2017
Beviser dårlig rytmesans at jeg har dårlig tonehøydeoppfatning?
Nei. Tilfellet av taktdøvhet og forskningen på synkronisering skiller mellom ulike sider ved musikalsk utførelse. Phillips-Silver et al., 2011 Repp et al., 2013
Kilder
- Peretz et al. (2017). Forekomst av medfødt amusi.
- Vuvan et al. (2017). Montreal-protokollen for identifisering av amusi.
- Peretz et al. (2002). Medfødt amusi.
- Peretz et al. (2003). Ulike former for musikalske forstyrrelser.
- Ayotte et al. (2002). Medfødt amusi.
- Phillips-Silver et al. (2011). Født til å danse, men taktdøv: En ny form for medfødt amusi.
- Repp et al. (2013). Sensorimotorisk synkronisering: En oversikt over nyere forskning (2006–2012).
- Hedge et al. (2017). Pålitelighetsparadokset: Hvorfor solide kognitive oppgaver ikke gir pålitelige individuelle forskjeller.