Viktig forskning og tall
| Instrument | Spørsmål | Omfanget av dokumentasjonen det vises til |
|---|---|---|
| TIPI | 10 | Svært kort mål på brede personlighetstrekk |
| BFI-10 | 10 | Kortversjon vurdert på engelsk og tysk |
| BFI-2-XS | 15 | Brede domener; anbefales ikke til vurdering av fasetter |
| BFI-2-S | 30 | Bredere måling enn ekstra kortversjon |
| Full BFI-2 | 60 | Fem domener og 15 fasetter |
Dette er ulike spørreskjemaer, ikke ulike navn på det samme settet med spørsmål. Utviklingsartiklene om TIPI og BFI-10 vurderer svært korte mål opp mot lengre spørreskjemaer. Artikkelen om kortversjonene av BFI-2 beskriver uttrykkelig avveininger, blant annet begrensninger ved å tolke fasetter i den korteste versjonen. Gosling et al., 2003 Rammstedt et al., 2007 Soto et al., 2017
Hva betyr pålitelighet?
Pålitelighet handler om konsistens innenfor en bestemt målemodell. Intern konsistens og korrelasjon ved gjentatt testing på kort sikt fanger opp ulike typer feil. Gnambs' metaanalyse viser at de henger sammen, men ikke er det samme. Derfor bør ikke én koeffisient presenteres som en prosentandel av en persons sanne personlighet som er fanget opp. Gnambs, 2014
En kort skala kan med vilje dekke ulike sider av et bredt personlighetstrekk. Den interne konsistensen bør derfor tolkes i lys av utformingen, ikke vurderes etter en enkel regel basert på antall spørsmål. De opprinnelige artiklene om korte spørreskjemaer vurderer flere former for validitet og konsistens, i stedet for å basere seg på én statistikk. Gosling et al., 2003 Rammstedt et al., 2007
Løser et lengre spørreskjema alltid alt?
Flere spørsmål kan gi bredere dekning og større presisjon, men formuleringer, struktur og validering er fortsatt viktige. I utviklingsarbeidet med BFI-2 skilles det mellom brede domener og mer spesifikke fasetter. En vilkårlig, lengre liste får ikke automatisk den samme dokumentasjonen som dette instrumentet. Soto et al., 2017
Hva påvirker det?
Hvorfor kan svarene endre seg når du tar testen på nytt?
Folk oppfører seg forskjellig i ulike situasjoner, og selvrapportering kan påvirkes av anledningen og hvordan et utsagn tolkes. Fleesons studier med erfaringsutvalg viser betydelig variasjon innen samme person i atferd knyttet til personlighetstrekk. Det betyr ikke at folk mangler stabile tendenser; gjennomsnittsmønsteret kan være mer stabilt enn en tilstand i øyeblikket. Fleeson, 2001
Langtidsstudier undersøker også stabilitet over mye lengre perioder. Korrelasjon ved en kortvarig retest og utviklingsendring over flere tiår er ulike spørsmål. Gjennomgangen til Roberts og DelVecchio viser hvorfor tidsintervallet og alderen må tas med når man beskriver hvor stabile personlighetstrekk er. Roberts et al., 2000
Hva med normer for alder, kjønn og språk?
Validering av én språkversjon eller ett utvalg gir ikke universelle normer for alle versjoner og brukere. Retningslinjer for testbruk krever dokumentasjon som passer til tolkningen og befolkningsgruppen. At en skår vises nøyaktig på skjermen, er ikke dokumentasjon på en like presis rangering på tvers av kulturer eller justert for alder. International Test Commission, 2001
Helibrains test bruker de 50 IPIP-markørene for Big Five, et annet sett med spørsmål enn i kortversjonene i tabellen. Den offentlig tilgjengelige skåringsnøkkelen viser hvordan svarene kombineres, men en visning fra 0–100 er en plassering på svarskalaen, ikke automatisk en persentil i befolkningen. International Personality Item Pool, 2026
Hva kan du realistisk bruke et resultat til?
Bruk det som en strukturert selvbeskrivelse og som et utgangspunkt for å tenke over mønstre som går igjen i ulike situasjoner. Bruk samme instrument, språk og skåring når du sammenligner resultater. Unngå å tolke en liten endring som en diagnose, en fast type eller en stor forvandling. International Test Commission, 2001 Gnambs, 2014
Det nyttige spørsmålet er om dokumentasjonen støtter den konkrete bruken. Et kort spørreskjema for forskning kan være godt nok til å beskrive brede mønstre i grupper, samtidig som det gir for liten presisjon for viktige avgjørelser om enkeltpersoner eller detaljerte betegnelser på fasetter. Soto et al., 2017 International Test Commission, 2001
Prøv den tilhørende gratis testen
Big Five-personlighetstest
Prøv Big Five-testen for å utforske fem brede personlighetstrekk gjennom de 50 IPIP-markørene. Se resultatet som en selvrapport på en svarskala. Dette er ikke TIPI eller BFI-2, og testen har ikke automatisk de samme pålitelighetskoeffisientene som dem.
Vanlige spørsmål
Betyr en pålitelighet på 0.8 at testen er 80% nøyaktig?
Nei. En pålitelighetskoeffisient har en statistisk tolkning under bestemte betingelser; den er ikke en personlig nøyaktighetsprosent. Gnambs, 2014
Kan en BFI-2 med 15 spørsmål måle alle 15 fasettene?
Artikkelen om kortversjonene fraråder å bruke den ekstra korte BFI-2-XS til å vurdere fasetter. Brede domener og detaljerte fasetter krever ulik grad av presisjon. Soto et al., 2017
Bruker Helibrain testen med 10 spørsmål?
Nei. Den beslektede testen bruker de 50 IPIP-markørene for Big Five; tabellen sammenligner andre etablerte instrumenter. International Personality Item Pool, 2026
Kilder
- Gosling et al. (2003). Et svært kort mål på Big Five-personlighetsdomenene.
- Rammstedt et al. (2007). Måling av personlighet på ett minutt eller mindre: En kortversjon med 10 spørsmål av Big Five Inventory på engelsk og tysk.
- Soto et al. (2017). Det neste Big Five Inventory (BFI-2): Utvikling og vurdering av en hierarkisk modell med 15 fasetter for å øke bredde, presisjon og prediktiv kraft.
- Soto et al. (2017). Korte og ekstra korte versjoner av Big Five Inventory–2: BFI-2-S og BFI-2-XS.
- Gnambs (2014). En metaanalyse av stabilitetskoeffisienter (pålitelighet ved gjentatt testing) for mål på Big Five.
- Fleeson (2001). Mot et integrert syn på personlighetens struktur og prosesser: Personlighetstrekk som tetthetsfordelinger av tilstander.
- Roberts et al. (2000). Rangordningsstabilitet i personlighetstrekk fra barndom til alderdom: En kvantitativ gjennomgang av longitudinelle studier.
- International Test Commission (2001). Internasjonale retningslinjer for testbruk.
- International Personality Item Pool (2026). 50 IPIP-markører for Big Five-faktorene: skåringsnøkler og pålitelighet.
