Viktig forskning og tall
| Påstand | Evidensbasert tolkning |
|---|---|
| Indre tale begrenser alle til samme lesehastighet som når de leser høyt | Stillelesing og høytlesing har ulik hastighet; den enkle likestillingen har ikke støtte |
| Fjerner du den indre stemmen, sikrer det rask forståelse | Ingen slik generell garanti er etablert |
| Å lese tilbake er alltid bortkastet tid | Eksperimentell forskning viser at gjentatt lesing kan støtte forståelsen |
| Høyere vist WPM betyr alltid bedre lesing | Også forståelsen må vurderes |
Begrepet subvokalisering brukes nokså løst. Det kan vise til en subjektiv indre stemme, svak taleaktivitet eller språkbehandling som bruker lydlige representasjoner. Dette er ikke mål på det samme. Gjennomgangen av hurtiglesing tar for seg fonologisk bearbeiding og advarer mot å anta at det å unngå en merkbar indre stemme fjerner språkbehandlingens krav til leseren. Rayner et al., 2016
Hvorfor raskere øyebevegelser ikke er nok
Øynene samler visuell informasjon gjennom fikseringer og sakkader, men forståelse krever at du kjenner igjen ord og setter sammen betydningen. Gjennomgangene av øyebevegelser viser at visuell registrering og språkbehandling påvirker hverandre. Å bevege en peker raskere eller hindre øynene i å gå tilbake, viser ikke at du har forstått den samme informasjonen. Rayner, 1998 CLIFTON et al., 2015
Schotter og kollegene undersøkte en metode som gjorde tidligere leste ord utilgjengelige for nyttig gjentatt lesing. Forståelsen ble dårligere. Funnet beviser ikke at alle tilbakeblikk er nødvendige, men det avkrefter forestillingen om at hver bevegelse bakover er en feil som automatisk bør fjernes. Schotter et al., 2014
Hvorfor noen tekster føles mye raskere
Hvor kjent du er med ordene, og hvilken språkerfaring du har, påvirker kravene til bearbeiding. Forskning på ordhyppighet ved andrespråk og studier av ordforråd viser hvorfor et ukjent ord eller et språk du har øvd mindre på, kan gjøre lesingen langsommere. Det viser ikke at indre tale er årsaken, selv om du merker den indre stemmen tydeligere når teksten er krevende. Whitford et al., 2012 Brysbaert et al., 2016
Hva påvirker det?
Hva med skumlesing?
Skumlesing kan være nyttig når målet er å finne et tema eller få oversikt. Da får du med deg mindre informasjon, og resultatet bør vurderes ut fra dette målet. Gjennomgangen av hurtiglesing skiller denne aktiviteten fra å forstå hele teksten fullt ut i uvanlig høyt tempo. Raskere skumlesing viser ikke at detaljforståelsen er den samme. Rayner et al., 2016
Gjennomsnittene for voksne har også begrensninger. De oppsummerer engelskspråklige leseoppgaver med mange høyt utdannede deltakere, og er ikke normer for hver aldersgruppe eller alle språk. Barn, eldre voksne og lesere av andrespråk bør ikke vurderes ut fra ett gjennomsnitt eller hvor stille den indre stemmen kjennes. Brysbaert, 2019
Hva støttes i stedet for et knep for å undertrykke den indre stemmen?
Les materiale som passer til målet, sjekk om du har forstått det, og bli bedre kjent med språket og fagområdet. Gjennomgangen av leseforskning støtter at erfaring og språkferdigheter er relevante faktorer, men fastslår ikke en universell mengde øving eller en garantert økning i hastighet. Forskning på ordforrådsdekning handler også om hvor mange av ordene i den aktuelle teksten du kjenner, ikke om en umiddelbar snarvei til høyere hastighet. Rayner et al., 2016 Nation, 2006
Hvis du vil sammenligne resultatene dine, kan du bruke ukjente tekster og sammenligne forståelse så vel som tidsbruk. Hvis en metode øker WPM, men gjør deg dårligere i stand til å forklare teksten, kan du beskrive det som en avveining. At den indre stemmen kjennes svakere, er i seg selv ikke tegn på bedre lesing. Rayner et al., 2016 Schotter et al., 2014
Et realistisk mål er å forstå egnet materiale mer effektivt. Ingen av kildene som er vist, dokumenterer at det å undertrykke subvokalisering under en nettlesertest gir en generell økning i intelligens eller fjerner språkbehandlingens begrensninger ved lesing for godt. Rayner et al., 2016 CLIFTON et al., 2015
Prøv den tilhørende gratis testen
Lesefartstest
Prøv lesefartstesten uten å tvinge deg til å bruke en ukjent teknikk for å undertrykke den indre stemmen. Noter forståelsen sammen med hastigheten. Hvis du prøver ulike måter å lese på, bør du se resultatet som en sammenligning for den aktuelle teksten, ikke som et validert mål på indre tale.
Vanlige spørsmål
Er en indre stemme et tegn på at jeg leser dårlig?
Gjennomgangen støtter ikke en slik generell konklusjon. Språkbehandling knyttet til lyd og det å si hvert ord høyt er to forskjellige ting. Rayner et al., 2016
Bør jeg unngå å lese tilbake?
Ikke som en generell regel. Et kontrollert eksperiment viste at muligheten til å lese om igjen støtter forståelsen. Schotter et al., 2014
Kan jeg øve på skumlesing for seg?
Ja, men vurder det som selektiv lesing for å få oversikt eller finne noe bestemt, ikke som bevis på at du forsto alle detaljene i den viste hastigheten. Rayner et al., 2016
Kilder
- Brysbaert (2019). How many words do we read per minute? A review and meta-analysis of reading rate.
- Rayner et al. (2016). So Much to Read, So Little Time.
- Rayner (1998). Eye movements in reading and information processing: 20 years of research..
- CLIFTON et al. (2015). Eye movements in reading and information processing: Keith Rayner’s 40 year legacy.
- Whitford et al. (2012). Second-language experience modulates first- and second-language word frequency effects: Evidence from eye movement measures of natural paragraph reading.
- Nation (2006). How Large a Vocabulary is Needed For Reading and Listening?.
- Schotter et al. (2014). Don’t Believe What You Read (Only Once).
- Brysbaert et al. (2016). How Many Words Do We Know? Practical Estimates of Vocabulary Size Dependent on Word Definition, the Degree of Language Input and the Participant’s Age.