Viktig forskning og tall
| Oppgavetype | Hva den ber deg om | Hva et riktig svar viser |
|---|---|---|
| Gjenkjenning | Finne eller kjenne igjen et ord eller en betydning | Reseptiv kunnskap med denne oppgaveformuleringen |
| Støttet gjenkalling eller produksjon | Hente fram en form eller betydning ut fra et hint | Sterkere gjenhenting i denne oppgaven |
| Spontan tale | Velge og bruke språk i en sammenheng | Prestasjon som involverer ordforråd og andre ferdigheter |
Webbs studie brukte samsvarende oversettelsesoppgaver for reseptiv og produktiv kunnskap, og vurderte svar på ulike kunnskapsnivåer. Resultatet fastslår ikke et fast forhold mellom aktivt og passivt ordforråd. Skillet mellom delvis og full kunnskap viser særlig hvordan avstanden ser ut til å endre seg etter hva man regner som å kunne et ord. Webb, 2008
Hvorfor kan gjenkjenning føles lettere?
Et hint kan gi informasjon som du ikke får i en oppgave der du må hente fram ordet uten støtte. Laufer og Goldstein skiller mellom ulike styrker av ordkunnskap og testformater, blant annet gjenkjenning og gjenkalling. Dette rammeverket bidrar til å forklare hvorfor det å velge en kjent betydning ikke er det samme som å finne fram et ord raskt i en samtale. Laufer et al., 2004
Størrelsen på ordforrådet avhenger også av hvilken telleenhet man bruker. Den omfattende studien av engelsk ordforråd skiller mellom skriftlige ordformer, lemmaer og ordstammer med tilhørende bøyningsformer. At man kjenner flere bøyningsformer, betyr ikke nødvendigvis at man kan like mange selvstendige leksikalske enheter. Brysbaert et al., 2016 Nagy et al., 1984
Hjelper et stort reseptivt ordforråd med lesing?
Det kan gjøre mer av en tekst tilgjengelig, men orddekning er ikke et fullstendig mål på leseforståelse. Nation analyserer hvor mange ordstammer som dekker skriftlig og muntlig materiale, mens Schmitt og kollegene finner en forholdsvis jevn sammenheng mellom andelen kjente ord og forståelse. Et ordforrådstall gir ikke automatisk full forståelse. Nation, 2006 SCHMITT et al., 2011
Hva påvirker det?
Hvorfor bør man være presis når man omtaler eksponering og øving?
Webbs studie av gjentakelse undersøker hvordan gjentatte møter påvirker ulike sider ved ordkunnskap. Den støtter et skille mellom delvis læring og grundigere mestring, men fastslår ikke et universelt antall repetisjoner som gjør hvert ord tilgjengelig i spontan tale. Hvor vanskelig ordet er, sammenhengen og læringsoppgaven har fortsatt betydning. Webb, 2007
Studien av ordforrådsstørrelse rapporterer sammenhenger med alder og utdanning, og drøfter samlet eksponering som en mulig forklaring. Disse observasjonsmønstrene bør ikke gjengis som en målt personlig læringsrate per dag eller et løfte om at en bestemt mengde lesing gir en fast økning i aktivt ordforråd. Brysbaert et al., 2016
Hva med alder, kjønn og språk?
Skillet mellom gjenkjenning og produksjon gjelder utformingen av oppgaver, men studiene av språkelever det vises til, gir ikke et universelt forhold justert for alder eller kjønn. Førstespråk, ferdighetsnivå og det nøyaktige utvalget av ord påvirker tolkningen. Engelske anslag bør ikke overføres uendret til andre språk med ulik morfologi og ulike telleregler. Webb, 2008 Brysbaert et al., 2016
Lesefarten varierer også med språkerfaring og formål. Et langsommere leseresultat eller nølende tale kan ikke forklares fullt ut med én måling av ordforrådsstørrelse. Forståelse og språkproduksjon stiller også andre krav til bearbeiding. Brysbaert, 2019 SCHMITT et al., 2011
Hva kan du måle på en realistisk måte?
Velg en oppgave som passer til spørsmålet. En gjenkjenningstest kan følge med på gjenkjenning ut fra hintene den bruker; for å vurdere om du klarer å hente fram ordformer i den testede sammenhengen, trengs en produksjonsoppgave. Hvis du skal sammenligne de to, må innholdet være sammenlignbart og vurderingsreglene tydelige. Laufer et al., 2004 Webb, 2008
Øving på å hente fram ord kan være relevant hvis målet er å bli bedre til nettopp det, men disse studiene beskriver ikke et garantert program for bedre taleflyt. Et nøkternt resultat er framgang på et bestemt aspekt ved ordkunnskap, ikke en påstand om at én reseptiv skår viser alt du kan si, forstå eller huske. Webb, 2007 Brysbaert et al., 2016
Prøv den tilhørende gratis testen
Ordforrådstest
Prøv ordforrådstesten som en oppgave i ordgjenkjenning, og les forklaringen av hvordan resultatet telles og vurderes. Den måler ikke hele det aktive ordforrådet du bruker når du snakker, og forutsier heller ikke et fast forhold mellom gjenkjenning og produksjon.
Vanlige spørsmål
Er det passive ordforrådet alltid dobbelt så stort som det aktive?
Det finnes ikke noe universelt fastslått forhold. Den tilsynelatende forskjellen endres med ordene, oppgaveformatet og hvilket kunnskapsnivå som kreves. Webb, 2008
Betyr det at jeg kjenner igjen et ord, at jeg kan det fullt ut?
Det viser at du kan det oppgaven ber deg om. Gjenkalling, nyanser i betydningen og bruk i sammenheng kan kreve annen kunnskap. Laufer et al., 2004
Kan en ordforrådsskår forutsi leseforståelse?
Den kan gi nyttig bakgrunn, men andelen kjente ord og leseforståelse er beslektede, ikke identiske, mål. SCHMITT et al., 2011
Kilder
- Brysbaert et al. (2016). Hvor mange ord kan vi? Praktiske anslag for ordforrådets størrelse avhengig av orddefinisjon, graden av språklig input og deltakernes alder.
- Nation (2006). Hvor stort ordforråd trengs for å lese og lytte?.
- Laufer et al. (2004). Testing av ordkunnskap: størrelse, styrke og datatilpasning.
- Webb (2008). Reseptivt og produktivt ordforråd hos L2-elever.
- Webb (2007). Effekten av repetisjon på ordkunnskap.
- Nagy et al. (1984). Hvor mange ord finnes det i trykte engelske skoletekster?.
- Brysbaert (2019). Hvor mange ord leser vi per minutt? En oversikt og metaanalyse av lesehastighet.
- SCHMITT et al. (2011). Andelen ord man kjenner i en tekst og leseforståelse.