Viktig forskning og tall
| Dekning av ord du kan | Ukjente forekomster i en tekst på 300 ord | Tolkning |
|---|---|---|
| 90% | 30 | Regneeksempel |
| 95% | 15 | Omtrent én ukjent forekomst av 20 |
| 98% | 6 | Omtrent én ukjent forekomst av 50 |
Tabellen viser regnestykker om forekomster i en tekst, ikke en forståelsestest. En forekomst er at et ord dukker opp i teksten: Gjentatte forekomster av det samme ukjente ordet telles hver gang. Ord familier er en annen måleenhet som brukes til å beskrive ordforrådets størrelse. Hvis man blander sammen måleenhetene, kan et tilsynelatende presist krav bli misvisende. Nation, 2006 Brysbaert et al., 2016
Hvor kommer anslaget på 8 000–9 000 fra?
Nation brukte frekvensbaserte lister over ordfamilier for å undersøke dekningen i skriftlig og muntlig engelsk. Konklusjonen er betinget: Hvis man trenger omtrent 98 % dekning for å forstå innhold uten hjelp, krever det skriftlige materialet som ble undersøkt, omtrent dette ordforrådet. Egennavn og hvordan beslektede former behandles, inngår i analysen og er ikke detaljer man kan utelate fra et universelt læringsmål. Nation, 2006
Annen forskning på ordforråd viser at lemmaer, ordfamilier og skriftformer kan gi svært ulike totaler. Et resultat på 8 000 familier kan ikke sammenlignes direkte med en test som rapporterer 8 000 lemmaer, og det er ikke en opptelling av alle ordene i engelsk. Brysbaert et al., 2016 Nagy et al., 1984
Er 98 % en magisk grense for forståelse?
Schmitt, Jiang og Grabe testet 661 deltakere fra åtte land på to tekster. De fant en forholdsvis lineær sammenheng mellom ordforrådsdekning og forståelse, uten et tydelig punkt der forståelsen plutselig ble fullstendig. Resultatene deres støtter 98 % som et nyttig mål for dekning i akademiske tekster, ikke som en enten-eller-grense. SCHMITT et al., 2011
Hva påvirker det?
Hvorfor bøker er forskjellige
En kjent fortelling, en fagbok og en historisk roman inneholder ulike ord og forutsetter ulik bakgrunnskunnskap. Dekningsanslaget tar ikke bort betydningen av grammatikk, slutninger eller fagkunnskap for forståelsen. Forskning på lesehastighet viser også hvorfor det å komme seg gjennom ord og det å forstå dem er to forskjellige resultater. Nation, 2006 Brysbaert, 2019
Reseptiv kunnskap er et relevant utgangspunkt for å kjenne igjen ord i tekst, men man kan kjenne et ord bare delvis. Studier som skiller mellom gjenkjenning, gjenkalling og aktiv ordkunnskap, viser hvorfor det å krysse av for et ord som kjent ikke garanterer full tilgang til alle betydningene det har i en tekst. Laufer et al., 2004 Webb, 2008
Kan du begynne å lese selv om du kan færre ord?
Ja. Anslaget gjelder dekning uten hjelp i materialet som ble undersøkt, ikke en tillatelse til å lese. Enklere tekster, hjelpemidler og ulike lesemål endrer situasjonen. En som bruker ordbok, utfører en annen oppgave enn under betingelsen uten hjelp. Bruk tallet til å velge lesestoff, ikke som grunn til å vente med lesingen til en test viser et bestemt resultat. Nation, 2006
Gjentatte møter med et ord kan utvikle ulike sider ved ordkunnskapen, men forskning på repetisjon gir ikke et universelt antall ganger et ord må forekomme før man kan det. Følg med på forståelsen og hvilken type hjelp du trenger, i stedet for å anta at et fast antall nye ord du kjenner igjen, garanterer flytende lesing. Webb, 2007
Hva med alder, kjønn og andre språk?
Dette er en analyse av tekstd ekning på engelsk, ikke en norm for evner basert på alder eller kjønn. Andre språk teller ordformer og ordfamilier på andre måter, og ulike sjangre krever ulike ordforråd. Hvis man bruker tallet på tvers av språk uten å kontrollere måleenhetene, overdriver man hva forskningen viser. Nation, 2006 Brysbaert et al., 2016
Det nyttige spørsmålet i praksis er hvor mye av boken du forstår med den graden av hjelp du selv velger. En gjenkjenningsskår kan gi litt kontekst, men en kort forståelsessjekk av selve teksten sier mer om dette enn en universell grense for ordforrådet. SCHMITT et al., 2011 Laufer et al., 2004
Prøv den tilhørende gratis testen
Ordforrådstest
Prøv ordforrådstesten for å undersøke hvor godt du kjenner igjen engelske ord, og vurder deretter selve boken og hvor godt du forstår den. Resultatet er ingen garanti for at du vil forstå all tekst, og måleenheten må være den samme hvis du skal sammenligne med publiserte tall.
Vanlige spørsmål
Er 8 000 ordfamilier det samme som 8 000 ord?
Ikke i alle tellesystemer. En familie samler beslektede former, mens et lemma eller en skriftform er en annen måleenhet. Brysbaert et al., 2016
Betyr 98 % dekning at man forstår 98 %?
Nei. Dekning teller forekomster av ord man kjenner; forståelse innebærer å forstå teksten. De to tingene er ikke det samme. SCHMITT et al., 2011
Bør jeg vente til jeg kan så mange ord?
Analysen gjelder dekning uten hjelp i bestemte tekster. Den er ingen regel som forbyr lesing med hjelp eller enklere bøker med færre ord enn dette. Nation, 2006
Kilder
- Brysbaert et al. (2016). Hvor mange ord kan vi? Praktiske anslag for ordforrådets størrelse avhengig av definisjonen av ord, graden av språklig eksponering og deltakerens alder.
- Nation (2006). Hvor stort ordforråd trengs for å lese og lytte?.
- Laufer et al. (2004). Testing av ordforråd: størrelse, styrke og datatilpasning.
- Webb (2008). RESEPTIVE OG PRODUKTIVE ORDFORRÅD HOS L2-SPRÅKLÆRENDE.
- Webb (2007). Effekten av gjentakelse på ordforrådskunnskap.
- Nagy et al. (1984). Hvor mange ord finnes det i trykt engelsk for skolebruk?.
- Brysbaert (2019). Hvor mange ord leser vi i minuttet? En gjennomgang og metaanalyse av lesehastighet.
- SCHMITT et al. (2011). Andelen ord man kjenner i en tekst og leseforståelse.