Må du bruke ti fingre for å skrive raskt?

Verdiene er hentet fra tabell 2 i How We Type. Utvalget var lite, og deltakerne ble ikke tilfeldig fordelt på ulike metoder. At forskjellen ikke var statistisk signifikant, beviser ikke at formell opplæring aldri hjelper. Det viser hvorfor antall fingre alene ikke gir en fullstendig forklaring på ferdighetsnivået som ble observert. Feit et al., 2016

Hva viste opptakene av bevegelsene?

Studien undersøkte blikk, håndbevegelser og hvordan fingrene traff tastene. Jevn bruk av bestemte taster med bestemte fingre, forberedelse av kommende bevegelser og få unødvendige bevegelser var forbundet med bedre prestasjoner. Dette er beskrivelser av ferdig atferd, ikke en randomisert test av et undervisningsopplegg som garanterer en bestemt økning i WPM. Feit et al., 2016

Den langt større skrivebordsstudien fant også ulike skrivemønstre. Blant annet varierte tidspunktet for bokstavpar og overlappende tastetrykk mellom raske skrivere. En enkel opptelling av fingrene fanger ikke opp hvordan bevegelsene organiseres over tid. Dhakal et al., 2018

Hvorfor kjente ord er viktige

Begge gruppene skrev betydelig saktere på tilfeldige tegnrekker enn på vanlig tekst. Skriving innebærer både å kjenne igjen og bearbeide teksten man skal skrive, og å utføre tastetrykkene. Klassisk forskning beskriver perseptuelle, kognitive og motoriske deler av skriveprosessen. Derfor kan en endring i testteksten gi et stort utslag på resultatet uten at antallet fingre endres. Feit et al., 2016 Salthouse, 1986

Betyr dette at du bør la være å lære touchmetoden?

Det er heller ikke det forskningen viser. Sammenligningen i laboratoriet undersøker hvordan personer som allerede kan skrive, gjør det, ikke hvilken opplæringsmetode som er best for en bestemt nybegynner. Forskning på øvingshistorikk blant vanlige skrivere støtter at man undersøker hva folk øver på og hvordan, men spørsmålet om årsak og virkning ved ulike opplæringsmetoder er fortsatt åpent. Keith et al., 2007

Skriving på telefon er enda et eksempel på at nyttig teknikk avhenger av enheten. Den store mobilstudien omfatter ulike måter å bruke fingrene på og ulike hjelpefunksjoner. Resultatene kan ikke brukes som en direkte test av et skrivebordsbasert opplegg for å lære å skrive med ti fingre. Palin et al., 2019 MacKenzie and Soukoreff, 2002

Hva bør du følge med på mens du lærer?

Mål hvor mye tekst du skriver riktig, sammen med hastigheten, på sammenlignbare tekster du ikke kjenner fra før. Rettede feil tar tid selv om den endelige teksten ser korrekt ut. Feil som ikke rettes, er en egen kostnad. Faglitteraturen om måling av tekstinnskriving forklarer hvorfor feilprosenten i sluttresultatet, arbeidet med retting og hastigheten gir ulik informasjon. Soukoreff et al., 2003 Soukoreff et al., 2001

Hvis du holder tastatur, språk, teksttype og regler for retting uendret, blir resultatene enklere å tolke. Her finnes det ikke belegg for et fast antall minutter øving per dag, en garantert tid til å bli dyktig eller en regel om at alle bør legge om en innarbeidet teknikk. Slike påstander krever forskning på konkrete tiltak. Keith et al., 2007 MacKenzie and Soukoreff, 2002

Den praktiske konklusjonen er at ferdigheter ikke kan reduseres til en regel om antall fingre. Touchmetoden er én strukturert måte å skrive på, og erfarne selvlærte skrivere kan også bli dyktige. Det du bør vurdere, er hvor nøyaktig du utfører oppgavene du faktisk bruker, ikke om hendene dine følger én foreskrevet modell. Feit et al., 2016 Dhakal et al., 2018