Viktig forskning og tall
| Evidens eller skår | Hva det betyr | Hva det ikke betyr |
|---|---|---|
| Effekt av 0.24 for samlet differanseskår | En samlet gruppeforskjell i én oversikt | En diagnostisk grenseverdi |
| Effekt på 1.11 i undergruppen målt per element | Et annet resultatformat gir et annet estimat | En personlig sannsynlighet for ADHD |
| Din interferensskår på nett | Prestasjonen på denne oppgaven med denne skåringsregelen | En klinisk diagnose |
Effektverdiene kommer fra oversikten til Lansbergen og kolleger. Hovedpoenget deres om metode er at vanlige formler for interferens er følsomme for hvilket resultatmål og hvilken baselinemåling som brukes. En gruppesammenligning blir ikke en diagnostisk klassifikator bare fordi resultatet er statistisk signifikant. Lansbergen et al., 2007
Hva fant den diagnostiske oversikten om barn?
Oversikten til Homack og Riccio vurderer sensitivitet og spesifisitet hos barn og ungdom. Den konkluderer med at Stroop-testen har begrenset nytte når man skal skille ADHD fra andre kliniske grupper. Dette er direkte relevant for diagnostisering: En oppgave kan gi andre resultater enn gjennomsnittet for friske kontrollpersoner uten å vise hvilken tilstand som forklarer resultatet til én person. Homack, 2004
Hvilken befolkningsgruppe testen gjelder, har også betydning. En test med papir og blyant for barn, en muntlig oppgave for voksne og et nettspill med knappesvar har ikke de samme normene eller én felles grenseverdi. Den kliniske Stroop-oversikten dokumenterer stor variasjon i versjoner og skåring. Scarpina et al., 2017
Hvorfor oppgaven ikke er spesifikk for ADHD
Stroop-interferens er et eksperimentelt fenomen hos vanlige lesere. De opprinnelige eksperimentene og senere oversikter forklarer hvordan motstridende informasjon fra ord og farger påvirker svarene uten at det kreves en diagnose. Å oppleve interferens er derfor ikke i seg selv tegn på en lidelse. Stroop, 1935 MacLeod, 1991
Hva påvirker det?
Hvorfor en tilsynelatende normal skår ikke utelukker ADHD
Gruppenes gjennomsnitt overlapper, og ved diagnostisering må man se på personens bredere historie og fungering, ikke bare resultatet fra én oppgave. Den begrensede evnen til å skille mellom grupper i metaanalysen av barn og den sterke avhengigheten av skåringsmetode i den andre oversikten taler begge mot å bruke en enkeltstående skår som svar. Et resultat bekrefter eller utelukker ikke ADHD alene. Homack, 2004 Lansbergen et al., 2007
Påliteligheten gir en ytterligere begrensning. Robuste eksperimentelle effekter kan likevel gi forholdsvis støyete skårer for individuelle forskjeller. Forskningen på pålitelighetsparadokset er relevant når en kort kognitiv oppgave brukes til å trekke en viktig konklusjon om en bestemt person. Hedge et al., 2017
Målinger på nett gir ytterligere usikkerhet
Utstyr og nettleserens tidsmåling påvirker absolutte reaksjonstider, mens instruksjoner og baselinemålinger påvirker differanseskåren. Et forbrukerspill har ikke automatisk samme validering som en navngitt klinisk test, bare fordi begge bruker ord med motstridende fargenavn. Anwyl-Irvine et al., 2020 Scarpina et al., 2017
Internasjonale retningslinjer for bruk av tester understreker at det må finnes evidens for hvordan resultatet skal tolkes, og at testen brukes i riktig sammenheng. En klinisk meningsfull påstand krever validering for den aktuelle bruken og befolkningsgruppen, ikke bare et tiltalende diagram eller et kjent oppgavenavn. International Test Commission, 2001
Hva er en fornuftig bruk av testen?
Bruk den til å utforske interferens og sammenligne hastighet og nøyaktighet i den samme oppgaven under lignende forhold. Hvis du er bekymret for oppmerksomheten din i hverdagen, bør ikke skåren fra et spill avgjøre om bekymringene dine fortjener en faglig vurdering. Denne siden forklarer begrensninger ved måling; den gir ingen regel for selvdiagnostisering eller behandlingsråd. Homack, 2004 International Test Commission, 2001
Ingen av de siterte artiklene viser at øvelse med dette nettleserspillet behandler ADHD, forebygger ADHD eller gjør folk generelt smartere. Den tolkningen som har støtte, er fortsatt prestasjonen på en bestemt oppgave med motstridende informasjon. MacLeod, 1991 Scarpina et al., 2017
Prøv den tilhørende gratis testen
Stroop-test
Prøv Stroop-testen som en læringsoppgave, og vurder hastighet og riktighet samlet. Resultatet er ikke en ADHD-screening, en diagnose eller en erstatning for en klinisk vurdering.
Vanlige spørsmål
Betyr en stor Stroop-effekt at jeg har ADHD?
Nei. En effekt på gruppenivå og en persons diagnostiske sannsynlighet er ulike størrelser, og testen skiller i begrenset grad mellom kliniske grupper. Homack, 2004
Kan en god skår utelukke ADHD?
Nei. Disse oversiktene fastslår ikke at testen kan brukes slik, særlig ikke i en nettleserversjon med andre prosedyrer. Homack, 2004 Scarpina et al., 2017
Vil øvelse med Stroop-testen behandle oppmerksomhetsproblemer?
De siterte studiene av diagnostisering og måling viser ikke at dette spillet har noen behandlingseffekt. Lansbergen et al., 2007 Scarpina et al., 2017
Kilder
- Lansbergen et al. (2007). Stroop-interferens og ADHD: En oversikt og metaanalyse..
- Homack (2004). En metaanalyse av sensitiviteten og spesifisiteten til Stroop Color and Word Test hos barn.
- Scarpina et al. (2017). Stroop Color and Word Test.
- Stroop (1935). Studier av interferens i serielle verbale responser..
- MacLeod (1991). Et halvt århundre med forskning på Stroop-effekten: En integrerende oversikt..
- Hedge et al. (2017). Pålitelighetsparadokset: Hvorfor robuste kognitive oppgaver ikke gir pålitelige individuelle forskjeller.
- Anwyl-Irvine et al. (2020). Realistisk presisjon og nøyaktighet for nettbaserte eksperimentplattformer, nettlesere og enheter.
- International Test Commission (2001). Internasjonale retningslinjer for testbruk.