Viktig forskning og tall
| Funn fra sammenstillingen av romlig trening | Tolkning |
|---|---|
| 217 studier undersøkt | Bred samling av tiltak for romlige ferdigheter |
| Analyse etter utelating: 206 studier, 1,038 effektstørrelser | Analysegrunnlaget for estimatet etter utelating |
| Gjennomsnittlig g = 0.47 etter at avvikende verdier var utelatt | Moderat standardisert treningseffekt |
| Overføring til andre romlige oppgaver | Noe generalisering innenfor det romlige domenet |
| Varierte oppgaver og kontrollbetingelser | Ingen universell treningsmengde eller fremgang for enkeltpersoner |
Sammenstillingen undersøker varighet, moderatorer og overføring. Den er bredere enn en gjennomgang av tiltak som bare handler om mental rotasjon. Resultatene støtter at romlige ferdigheter kan påvirkes av trening, men viser ikke at alle korte nettspill gir samme gjennomsnittseffekt som tiltakene i studiene eller endrer generell intelligens. Uttal et al., 2013
Hva er det egentlig som kan bli bedre?
Det klassiske forsøket på mental rotasjon måler hvor godt man kjenner igjen like objekter i ulike orienteringer. Andre tester har flere oppgaver, andre distraktorer eller strenge tidsgrenser. Resultatene kan gjenspeile både læring av oppgavens regler og strategier og endringer i hvor effektivt man løser den. Det må spesifiseres om utfallet gjelder nøyaktighet, hastighet eller oppgavesettet. Shepard et al., 1971 Vandenberg et al., 1978
Studier av gjentatte tester dokumenterer fremgang på kognitive tester man tar flere ganger. Et nytt forsøk alene er derfor ikke et kontrollert treningseksperiment. En god evaluering må skille vanlig fortrolighet med testen fra den ekstra effekten av et tiltak. Scharfen et al., 2018
Har øvelse like stor effekt for alle?
Metaanalysen støtter ikke at alle får samme personlige fremgang. Den undersøker forskjeller mellom tiltak og deltakere, blant annet alder og kjønn, men en samlet effekt kan ikke forutsi hvor mye én person vil forbedre seg. Tilsvarende beskriver historiske gjennomganger av kjønnsforskjeller gjennomsnitt som avhenger av oppgaven, ikke faste grenser for enkeltpersoner. Uttal et al., 2013 Voyer et al., 1995 Linn et al., 1985
Hva påvirker det?
Overføres fremgangen til andre oppgaver enn spillet?
Overføring til romlige oppgaver man ikke har øvd på, sier mer enn fremgang bare på oppgaver man har gjentatt, og sammenstillingen rapporterer slik overføring. Det er likevel noe annet enn bedre prestasjoner i alle romlige aktiviteter i hverdagen eller økt generell intelligens. Hvor lik treningen er vurderingen, har betydning for hva man kan hevde. Uttal et al., 2013
Hvordan unngår man å forveksle en strategiendring med en ny evne?
Noter testversjonen, tidsbruken og tidligere erfaring med testen. Hvis du begynner å bruke en annen sammenligningsstrategi, kan det være nyttig læring, men beskriv den som en del av endringen. Et resultat fra ett sett med former bekrefter ikke i seg selv en generell skår for romlige ferdigheter. Shepard et al., 1971 Vandenberg et al., 1978
Måleusikkerhet har også betydning. Studien om reliabilitetsparadokset viser at resultater fra klassiske oppgaver kan være robuste på gruppenivå, men gi ustabile forskjeller mellom enkeltpersoner. En liten endring mellom korte økter bør ikke tolkes som en varig endring. Hedge et al., 2017
Hva er et realistisk mål for øvelse?
Sikt mot å løse sammenlignbare, ukjente oppgaver mer nøyaktig og effektivt, og følg med på begge deler. Den siterte sammenstillingen fastslår ikke en universell daglig varighet, et bestemt antall økter eller en målsatt skår for denne nettleseroppgaven. Den støtter muligheten for læring, ikke en personlig prognose. Uttal et al., 2013 Scharfen et al., 2018
Unngå å tolke tidlige vansker ut fra kjønnsstereotypier. Gruppestudiene og den bredere gjennomgangen av likheter sier ikke noe avgjørende om den enkeltes potensial. Nåværende prestasjon og evnen til å lære er to forskjellige spørsmål. Voyer et al., 1995 Hyde, 2005
Den nøkterne påstanden om nytte er derfor avgrenset: Forskning viser gjennomsnittlig fremgang etter romlig trening, inkludert noe overføring innenfor det samme fagområdet, under betingelsene som er undersøkt. Om øvelse i et bestemt spill gir en bestemt overføringseffekt, må testes direkte. Uttal et al., 2013
Prøv den tilhørende gratis testen
Mental rotasjonstest
Prøv mental rotasjonstesten for å bli kjent med oppgaven. Hvis du øver, bør du notere tidligere forsøk og bruke sammenlignbare, ukjente oppgaver når du vurderer endringer. Spillet lover verken høyere IQ eller den gjennomsnittlige effekten som er rapportert på tvers av tiltak for romlige ferdigheter.
Vanlige spørsmål
Betyr g = 0.47 at man blir 47 % bedre?
Nei. Det er en standardisert gjennomsnittsforskjell, der avvikende verdier er utelatt i den siterte oppsummeringen. Uttal et al., 2013
Vil øvelse øke IQ-en min?
Resultatet fra studier av romlig trening fastslår ikke at dette spillet gir en slik effekt. Fremgang og overføring må beskrives på det nivået som faktisk er målt. Uttal et al., 2013
Hvor mange minutter bør jeg øve?
Disse kildene fastslår ikke en optimal, universell treningsmengde for nettleseroppgaven. En fast tidsplan ville gitt en presisjon som ikke støttes av forskningen. Uttal et al., 2013 Scharfen et al., 2018
Kilder
- Voyer et al. (1995). Omfanget av kjønnsforskjeller i romlige evner: En metaanalyse og vurdering av sentrale variabler..
- Linn et al. (1985). Fremvekst og kjennetegn ved kjønnsforskjeller i romlige evner: En metaanalyse.
- Shepard et al. (1971). Mental rotasjon av tredimensjonale objekter.
- Vandenberg et al. (1978). Mental rotasjon: En gruppetest av tredimensjonal romlig visualisering.
- Uttal et al. (2013). Romlige ferdigheters formbarhet: En metaanalyse av treningsstudier..
- Hyde (2005). Hypotesen om likheter mellom kjønnene..
- Scharfen et al. (2018). Gjentakseffekter i tester av kognitive evner: En metaanalyse.
- Hedge et al. (2017). Reliabilitetsparadokset: Hvorfor robuste kognitive oppgaver ikke gir pålitelige individuelle forskjeller.