Viktig forskning og tall
| Resultat i metaanalysen av voksne | Estimat | Forbehold |
|---|---|---|
| Undergruppe med Stroop-oppgaver som måler inhibisjon | Hedges' g = 0.12 | Før justering for publiseringsskjevhet |
| Dets 95% konfidensintervall | 0.03 til 0.20 | Liten samlet forskjell mellom gruppene |
| Samlet konklusjon etter korrigering for skjevhet | Ingen støtte for en systematisk fordel | Beviser ikke at alle individer er like |
Det Stroop-spesifikke estimatet står i tabell 3. Det er en standardisert forskjell, ikke 12% bedre prestasjon eller en sannsynlighet for enkeltpersoner. Tabellens lille, ujusterte effekt må ses i sammenheng med artikkelens konklusjon etter justering for skjevhet; å velge ut bare det positive resultatet ville gi en misvisende framstilling av oversikten. Lehtonen et al., 2018
Hvorfor foreslo man at det kunne finnes en fordel?
Det virker intuitivt rimelig å undersøke kognitiv kontroll når man håndterer mer enn ett språk. Men plausible mekanismer må underbygges med direkte dokumentasjon. Paap og Greenbergs empiriske arbeid stiller spørsmål ved om flere eksekutive oppgaver gir samstemt støtte for én fordel ved tospråklighet, i stedet for å anta at oppgavene måler det samme fordi de har fått en felles betegnelse. Paap et al., 2013
Stroop-oppgaven består også av flere deler. Ord, farger, koblingen mellom stimuli og svar og det valgte sammenligningsgrunnlaget påvirker interferenseffekten. Oversikten til MacLeod og den kliniske måleoversikten viser hvorfor oppgaven ikke kan reduseres til et rent, språk-uavhengig mål på kontroll. MacLeod, 1991 Scarpina et al., 2017
Har testspråket betydning?
Et skrevet ord kan bare forstyrre gjennom prosessene det aktiverer hos leseren. Den opprinnelige oppgaven viser betydningen av å svare muntlig med et ord man kjenner, mens oversiktene beskriver forskjeller mellom testversjoner. Dette taler for å holde språk- og svarforholdene konstante; det gir ikke grunnlag for én bestemt korreksjonsfaktor for tospråklige. Stroop, 1935 MacLeod, 1991
Hva påvirker det?
Gruppeforskjeller sier ikke hva som gjelder for enkeltpersoner
Selv en observert liten forskjell mellom grupper ville innebære betydelig overlapping og ikke forklare hvorfor resultatet til én person endret seg. Studien om reliabilitetsparadokset viser også at mange klassiske forskjeller mellom oppgaver er mindre pålitelige når man rangerer enkeltpersoner enn de robuste eksperimentelle effektene skulle tilsi. En kort test i nettleseren kan ikke fastslå hvilken språkerfaring som forårsaket et resultat. Hedge et al., 2017
Sammenstillingen av voksne dokumenterer ikke universelle Stroop-normer for tospråklige for alle aldre eller for hvert kjønn. Konklusjonen bør ikke automatisk overføres til barn, alle språkpar eller alle definisjoner av tospråklig erfaring. En annen befolkningsgruppe krever relevant dokumentasjon for nettopp den gruppen. Lehtonen et al., 2018
Hvorfor har måling og justering betydning?
Tidsmålinger i nettleseren varierer mellom systemer, og skåringen i Stroop-testen varierer mellom testversjoner. Klinisk metaanalytisk forskning viser hvordan måten interferens måles på, kan endre den tilsynelatende størrelsen på gruppeeffekter. Dette er en generell påminnelse om målemetoder, ikke dokumentasjon på at tospråklighet er en klinisk tilstand. Anwyl-Irvine et al., 2020 Lansbergen et al., 2007
Hva kan du realistisk sett finne ut ved å prøve testen?
Bruk testen som en opplevelse av motstridende informasjon fra ord og farger. Hvis du sammenligner egne forsøk, bør du holde språk, enhet, svarmåte og skåringsmetode konstant. Se feilprosenten i sammenheng med svartidene, og ikke tolk en endring som bevis på en generell fordel ved tospråklighet. Scarpina et al., 2017 Hedge et al., 2017
Dokumentasjonen taler ikke imot å lære språk, og den lover heller ikke at det gir bedre kognitive evner. Den besvarer et mer avgrenset spørsmål: Den omtalte forskningen på voksne gir ikke solid støtte for en generell eksekutiv fordel når det er tatt hensyn til publiseringsskjevhet. Konkrete språkferdigheter og verdien av å kunne kommunisere på et annet språk er separate utfall. Lehtonen et al., 2018 Paap et al., 2013
Prøv den tilhørende gratis testen
Stroop-test
Ta Stroop-testen på et språk du forstår, og bruk det samme språket hver gang du følger med på resultatene. Testen kan ikke fastslå om språkbakgrunnen din forårsaket skåren din eller avgjøre om du har en kognitiv fordel som tospråklig.
Vanlige spørsmål
Betyr g = 0.12 12% bedre?
Nei. Det er en standardisert forskjell mellom gjennomsnittene, og akkurat dette estimatet er beregnet før justering for skjevhet. Lehtonen et al., 2018
Beviser oversikten at ingen tospråklige har noen fordel?
Nei. Manglende robust dokumentasjon for en gjennomsnittlig fordel betyr ikke at alle individer eller situasjoner er like. Lehtonen et al., 2018
Kan resultatet mitt vise om jeg faktisk er tospråklig?
Nei. Resultater på Stroop-testen klassifiserer ikke språkbakgrunn og er ikke en validert test på tospråklighet. MacLeod, 1991 Scarpina et al., 2017
Kilder
- Lehtonen et al. (2018). Er tospråklighet forbundet med bedre eksekutiv funksjon hos voksne? En metaanalytisk oversikt..
- Paap et al. (2013). Det finnes ingen samstemt dokumentasjon på en fordel ved tospråklighet i eksekutiv informasjonsbehandling.
- MacLeod (1991). Et halvt århundre med forskning på Stroop-effekten: En integrerende oversikt..
- Scarpina et al. (2017). Stroop-testen med farger og ord.
- Stroop (1935). Studier av interferens i serielle verbale reaksjoner..
- Hedge et al. (2017). Reliabilitetsparadokset: Hvorfor robuste kognitive oppgaver ikke gir pålitelige individuelle forskjeller.
- Anwyl-Irvine et al. (2020). Realistisk presisjon og nøyaktighet for nettbaserte eksperimentplattformer, nettlesere og enheter.
- Lansbergen et al. (2007). Stroop-interferens og hyperkinetisk forstyrrelse/oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet: En oversikt og metaanalyse..