Viktig forskning og tall
| Egenskap | Studie av auditivt tallspenn | Visuelt spill med hele tall |
|---|---|---|
| Input | Sifre som leses opp ett om gangen | Sifre som vises på en skjerm |
| Mulighet for gruppering | Avhenger av tempoet i opplesingen og strategien | Kan omfatte synlig romlig gruppering |
| Tolkning av resultatet | Må følge studiens regler for gjenkalling og stopp | Må følge spillets egne regler |
| Direkte omregning | Ikke etablert | Ikke etablert |
Den auditive studien omfattet 763 voksne fra befolkningen, i alderen 18–65 år. Gjennomsnittet for tradisjonell framoverrepetisjon var 6.35, men gjennomsnittet for det høyeste resultatet på en mer omfattende test var 6.77. Denne forskjellen innenfor samme studie viser hvorfor et publisert gjennomsnitt må oppgis sammen med definisjonen av hvordan det ble skåret. Woods et al., 2010
Hvorfor endrer oppgaven seg når presentasjonsmåten endres?
Teorier om arbeidsminne skiller mellom representasjons- og kontrollprosesser, blant annet verbale og visuospatialt baserte komponenter. Skriftlige sifre kan også omkodes verbalt, så forskjellen er ikke så enkel som å kalle det ene rent visuelt minne og det andre rent auditivt minne. Både hvordan materialet presenteres, og hva en person gjør med det, har betydning. Baddeley, 2012
Når en hel tallrekke vises samtidig, kan det bli lettere å se hvordan den kan grupperes. Forskning på gruppering undersøker hvordan regelmessigheter kan komprimere sekvenser; fordelen gjelder den kodede strukturen, ikke bare det rå antallet symboler. En visuelt kjent dato eller et mønster kan behandles annerledes enn sifre uten sammenheng. Mathy et al., 2012 Miller, 1956
Betyr et høyere visuelt resultat at hukommelsen er sterkere?
Bare for oppgaven og betingelsene som ble testet. En sammenligning endrer også eksponeringstid, muligheter for repetisjon, svarformat og stoppregler. Forskning på testmetoder for spenn understreker at disse detaljene påvirker målingen. Et bedre resultat i én variant betyr ikke automatisk et bedre resultat på alle arbeidsminneoppgaver. Conway et al., 2005
Hva påvirker det?
Hvorfor publiserte mål på hukommelseskapasitet kan virke motstridende
Cowans teori om begrenset kapasitet handler om grupper under betingelser som er utformet for å begrense repetisjon og bidrag fra langtidsminnet. Vanlige tallspenn kan dra nytte av nettopp disse prosessene. En sammenligning mellom et anslag i grupper og et rått antall sifre blander derfor ulike måleenheter og eksperimentelle betingelser. Cowan, 2001
Intensiv trening i hukommelsesteknikker gir et slående eksempel: En deltaker som trente, lærte seg å huske mye lengre tallrekker ved hjelp av organisert kunnskap, uten tilsvarende overføring til materiale uten sammenheng. Det viser tilegnet ferdighet, ikke at all korttidslagring økte til det viste antallet sifre. Ericsson et al., 1980
Hva med normer for alder og kjønn?
Normer må samsvare med modalitet, tidsbruk, språk, rekkefølgen på svarene og skåring. Det auditive voksenutvalget gir ikke en omregning for et visuelt nettleserspill som er justert for alder eller kjønn. Hvis gjennomsnittet brukes på alle nettversjoner, blir en nyttig forskningsreferanse til en misvisende personlig rangering. Woods et al., 2010 Conway et al., 2005
Den samme forsiktigheten gjelder også utover talloppgaver: En metaanalyse viser at mål på spenn og n-back bare overlapper i begrenset grad og ikke kan brukes om hverandre. Et høyt resultat på visuell tallhukommelse er derfor ikke et etablert n-back-resultat eller et IQ-estimat. Redick et al., 2013
Hvis du vil følge med på egne resultater, bør du holde formatene adskilt, bruke samme regler for visning og svar og notere om du repeterer eller grupperer tallrekken. Dette gjør egne sammenligninger lettere å tolke, men gir ikke representative normer eller klinisk validering. Woods et al., 2010 Mathy et al., 2012
Prøv den tilhørende gratis testen
Tallhukommelsestest
Prøv den visuelle tallhukommelsestesten, og omtale resultatet som poengsummen for den oppgaven. Hvis du også bruker en auditiv spenn-test, bør du føre resultatet separat. Unngå å sammenligne den lengste rekken du klarer i én variant med gjennomsnittet eller stoppresultatet i en annen.
Vanlige spørsmål
Bør auditive og visuelle resultater være like?
Disse kildene gir ikke grunnlag for en slik forventning. Presentasjon, strategi og skåring kan være forskjellig. Woods et al., 2010 Baddeley, 2012
Kan visuelle sifre fortsatt bruke verbalt minne?
Ja. Man kan omkode skriftlig materiale verbalt; presentasjonsformatet garanterer ikke at bare ett minnesystem bidrar. Baddeley, 2012
Er ett format en bedre IQ-test?
Det ville kreve egnet validering. En fordel i én bestemt variant viser ikke at man generelt har høyere intellektuelle evner. Conway et al., 2005
Kilder
- Woods et al. (2010). Improving digit span assessment of short-term verbal memory.
- Cowan (2001). The magical number 4 in short-term memory: A reconsideration of mental storage capacity.
- Miller (1956). The magical number seven, plus or minus two: Some limits on our capacity for processing information..
- Baddeley (2012). Working Memory: Theories, Models, and Controversies.
- Conway et al. (2005). Working memory span tasks: A methodological review and user’s guide.
- Redick et al. (2013). Complex span and n-back measures of working memory: A meta-analysis.
- Ericsson et al. (1980). Acquisition of a Memory Skill.
- Mathy et al. (2012). What’s magic about magic numbers? Chunking and data compression in short-term memory.